torsdag 23. april 2009

Talefeil

Talefeil

Jeg kom over denne videoen på internet ! Det er ikke spøk med talefeil, men av og til må man løsne litt "på snippen"

Denne er jo ganske fornøyelig, da..


Ha en fin kveld !

Beste hilsen 

tirsdag 21. april 2009

Afasi – praktiske råd om det å snakke sammen

Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006 Afasi – praktiske råd om det å snakke sammen av afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter, 2006 ()Afasi – praktiske råd om det å snakke sammen | www.statped.no  Det viktigste er at vi greier å formidle det vi har lyst til å si, på en slik måte at det blir forstått av den andre. Det er langt mindre viktig hvordan denne formidlingen skjer. Tid og sted Om gode fysiske omgivelser for en samtale • De som snakker sammen, bør sitte slik at de kan se og høre hverandre. • De bør helst sitte rett overfor hverandre. Mange personer med afasi har behov for å se munnbevegelsene. • Sørg for at personen med afasi er oppmerksom på at du skal si noe. • Unngå forstyrrende bakgrunnsstøy (TV, radio, støy utenfra eller andre i nærheten som snakker). • Begrens antall deltakere i samtalen. Illustrasjoner av Kirsten Berrum Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006 Trygghet - tillit - respekt - åpenhet - tid Om grunnleggende psykologiske forutsetninger for en samtale • Forsikre den afasirammede om at ”vi har god tid!” Da vil vi også lettere tolerere lange pauser. • Gi åpent uttrykk for at samtaler kan være vanskelige. • Vi kan godt si fra når noe er vanskelig eller uforståelig. • Det går godt an å avslutte et emne som er for vanskelig. • Vær ”aktiv lytter” - vis at du lytter. • God tid gir personen med afasi tid til å forstå og til selv å formidle. • God tid roer samtale- og taletempoet. Likeverdighet En rettesnor å holde seg til: • Den afasirammede og samtalepartneren skal delta likt som sendere og mottakere av budskap i samtalen. • Det bør foregå utveksling av ny informasjon mellom den afasirammede og samtalepartneren. • Den afasirammede bør fritt få velge kommunikasjonskanal. • Samtalepartnerens tilbakemelding skal være oppriktig og gitt på grunnlag av det som er oppfattet og forstått. Samarbeid • Samtale betyr at man veksler på å ha ordet: Hjelp den afasirammede til å komme til orde når det er nødvendig, og hjelp ham/henne med å være en lytter når det nødvendig. • Samtale betyr at man skaper en sammenhengende helhet: Vær oppmerksom og ta deg tid slik at den afasirammede slipper til med hele bidraget sitt. • Samtaler innebærer alltid vedlikehold/reparasjon: Vurder nøye om det er nødvendig å rette opp alle ”feil”, og bruk tid bare på de viktige ”feilene” – de som gjør at vi misforstår hverandre. Dersom vi får lyst til å hjelpe, for eksempel med å si et ord eller komme med forslag på et ord, bør vi først spørre om den afasirammede vil ha hjelp. Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006 ”Støttet samtale for voksne med afasi” • Se på personen som har afasi, mens du snakker. Dine ansiktsuttrykk kan hjelpe den afasirammede med bedre å forstå hva du sier. • Bruk stemmen slik det passer seg for å snakke med en voksen person. Du skal ikke høres nedlatende ut. Det skal ikke høres ut som du snakker til et barn. Snakk om én ting om gangen. • Bruk gester og ansiktsuttrykk. • Skriv ned nøkkelord med stor og tydelig skrift. • Tegn enkle, illustrative tegninger. Både skriving og tegning kan i enkelte tilfeller lette tilgangen til ordet. • Bruk ting fra miljøet rundt til å støtte formidlingen av det du har å si. • Vær oppmerksom på forskjellen mellom ja/neispørsmål og hvorfor/hvordan-spørsmål. Bruk skriftlig ja/nei dersom det er behov for det. • Erkjenn at den afasirammede er en kompetent og kunnskapsrik person som kan ta bestemmelser. • Erkjenn at personer med afasi vet hva de skal si, men at de ikke alltid greier å si det. • Oppmuntre personen med afasi til å bruke gester, tegne og/eller skrive noen bokstaver hvis det er mulig. • Oppsummer med jevne mellomrom det dere har kommet fram til. Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006 Kroppsspråk Ved å bruke tydelig ansiktsmimikk og gester kan samtalepartneren bidra til at innholdet i et budskap blir lettere å forstå for den afasirammede. Ut fra sine forutsetninger bør den afasirammede oppmuntres til og påminnes om å bruke tegn og gester som et nyttig supplement eller alternativ i kommunikasjonen. Eksempler: • Peke opp/ned med tommelen for å tilkjennegi ja/nei dersom disse ordene ikke kan uttales eller lett forveksles når de blir sagt. • Gi uttrykk for jeg vet ikke ved å trekke på skuldrene. • Angi tall ved å vise antall fingre. • Holde en hånd i været for å formidle at man ønsker å skifte samtaleemne. Gester kan også i enkelte tilfeller lette tilgangen til ordet for den afasirammede. En illustrerende bevegelse kan av og til aktivere ordet slik at det også sies. Totalkommunikasjon Den afasirammede bør oppmuntres til å benytte alle tilgjengelige kommunikasjonsformer: ord, gester, tegning og skriving (totalkommunikasjon). Det viktigste er innholdet i selve budskapet, ikke formen eller måten det blir formidlet på.
Denne lista er til god nytte for flere av mine pasienter som kan lese, men har problemer med artikulasjon og dertil kanskje sitter i rullestol og ikke kommer seg lett ut. Jeg har dette i et word- dokument, med tre spalter, slik at det er plass til å fylle ut mer etter behov.

Blomstergjødning
Blomsterjord
Eddik
Fyrstikker
Grønnsåpe
Gummihansker
Jif, vindu/skure
Klorin
Lys
Lyspære 40W/60W
Nylonvask
Oppvaskmiddel
Oppvaskklut
Oppvaskbørste
Pussesaker, kobber/messing/sølv
Salmiakk
Servietter
Skurepulver
Støvklut
Stålull
Toilettpapir
Tråd
Tørkerull
Zalo

Kjøpeliste mat

Denne lista er til god nytte for flere av mine pasienter som kan lese, men har problemer med artikulasjon og dertil kanskje sitter i rullestol og ikke kommer seg lett ut. Jeg har dette i et word- dokument, med tre spalter, slik at det er plass til å fylle ut mer etter behov.

Agurk, fersk/syltet
Appelsin
Ananas

Bacon
Bakepulver
Bakepapir
Bananer
Blomkål
Blomkålgrateng
Blomkålsuppe
Boller
Brokkoli
Brød, grov/ loff
Baguetter
Biff
Blodklubb

Druer

Egg
Eggerøre
Epler
Eplepai
Eplemos
Eplegele
Erter, grønne/gule/frosne
Ertestuing
Ertebrød

Fiskekaker Fiskepudding
Flatbrød
Fleskesylte
Fløte
Frikadeller
Fårekjøtt
Fiskegrateng
Fiskesuppe
Fårikål

Gammalost
Grøt
Grøtris
Gjær
Gåselever
Grønnsaker, frosne
Grønnsaker, ferske
Gås
Gravlaks
Grovbakstmel
Grisekjøtt
Grønnsakstuing
Gele
Gul ost
Gulrøtter
Grynpølse

Havregryn
Helkorn
Hveteboller
Hvetemel
Hvetekim
Hvetekli
Hvitløk
Hvitløkspostei
Høns i karrisaus

Is
Iskjeks
Innmatpølse

Julekake
Juleskinke

Kake
Kaffe
Kalkun
Karamellpudding
Karbonade
Karbonadedeig
Karri/ Karrisaus
Kavring
Ketshup
Kjøttdeig
Kefir Kveite
Kjeks, Marie/pepita
Koteletter
Kjøttkaker
Kjøttrull
Krydder
Kylling
Kålrot
Kålrotstuing

Laks,fersk/røkt/gravet
Lapskaus
Lefse
Lompe
Lungemos
Løk, vanlig/ hvit
Leverpostei

Makaroni
Makrell i tomat
Mandariner
Mårpølse
Medisterpølse
Margarin
Majones
Mandler
Matolje
Matfett
Melk, hel
Melk,lett
Makrell
Mandelkjernepudding
Multer
Multekrem

Nøtter

Ost

Plommer
Pultost
Pølse, pålegg, røkt/innmat
/medister
Prim
Primula
Pasta
Puffet ris
Peanøtter
Pepper
Pannekaker
Paprika, gul/grønn
Pærer
Pepperbiff
Postei
Poteter
Potetmos
Purreløk
Purreløksuppe

Rabarbra
Rabarbragrøt
Rakfisk
Raspeballer
Ribbe
Ribbefett
Røkelaks
Rødgrøt
Rødkål
Rødbeter
Rug
Rugbrød
Risengryn
Risengrynsgrøt
Riskrem
Rosenkål
Rød saus

Saft, gul/rød
Salat
Salt
Saus, brun/rød
Sennep
Sennepssaus
Sjokolade
Sjokoladepudding
Skinke
Smør
Stuing
Sukat
Suppe
Suppekjøtt
Sider
Sild
Surkål
Sukker
Spekepølse
Spekemat
Spekeskinke
Steik, lam/gris/okse
Svisker
Sviskegrøt
Sylte
Sylteagurk
Syltetøy

Te
T-bein stek
Tomater
Tomatpure
Tomatsuppe
Tyttebær
Tyttebærsyltetøy

Vaniljesaus
Vassgraut
Vin, rød/hvit
Vårruller

Øl, vørter/pils/lett

Snakkebok

Hvordan lage snakkebok 11. mars 2007 Nytt materiale produsert i januar 2007 av Mariëtte van Dijk, Hab.tjenesten for barn i Vestfold. Dette er en individuelt tilrettelagt Snakkebok for et barn med utviklingshemming. Dette er en kommunikasjonsbok som er laget primært med tanke på mennesker som har håndmotorikk som kan håndtere boka selv. Boka følger Gayle Porters prinsipper om rask tilgang til ønsket vokabular og tydeliggjøring av pragmatisk funksjon på et tidlig utviklingsnivå. Den har ingen innholdsfortegnelse med dynamiske linker fordi brukeren av boka har vansker med å forholde seg til flere sider av gangen. Da brukeren av boka har håndmotorikk til å bla i boka selv har man i stedet valgt å benytte faner til hver side som har fargebakgrunn og grafiske tegn. Disse fungerer som en direkte "link". Brukeren blar til riktig side ved hjelp av faner med symboler. Hver bokåpning har venstresider som inneholder de samme tegnene. Det gjør det lett å huske plassering og finne fram til ønsket ordforråd fordi samme plassering er brukt. Alle venstresidene er det plassert pragmatiske startere (rosa). Dette er gjort fordi målgruppa er mennesker som har vansker med å huske hva de pekte på fra en side til en annen. Tanken er her at pragmatiske starter er tilgjengelig på hver bokåpning. Man har i denne boka valgt å fokusere bare på pragmatiske starter "gjøre" og muligheter til å beskrive "like" og "liker ikke". I tillegg kan man gjenta (mer) eller avslutte (ferdig) på alle bokåpninger, si fra hvis man "ikke vet" eller "vente". De siste sidene på vedlagte pdf-fil er faner til Snakkeboka med farge/grafiske tegn til hver bokside. Disse klippes ut og lamineres sammen med høyresidene i boka når den monteres. Last ned Snakkeboka her

28-05-2022 Linken over er selvsagt blitt borte, men du finner et alternativ HER 
En annen nyttig link HER 

mandag 20. april 2009

Om dysfagi

Hva er dysfagi?



Dysfagi betyr spise- og svelgevansker



Dysfagi kan oppstå som følge av problemer med munn-, tunge- og svelgemuskulatur, eller når nerveforsyninger til disse musklene svikter.



En person med dysfagi kan ikke spise normalt, og kan få mat/drikke i luftveiene.


Dysfagi kan oppstå ved
Slag, hodeskade,Hjernesvulst, multippel sclerose, Parkinson’s sykdom, Medfødte hjerneskader, Kreft i munnhule og svelg, Generelt nedsatt allmenntilstand (for eksempel hos eldre og kronisk syke)


Hva er normal svelging?
Maten bearbeides og formes til en matklump. Vi opplever smak, temperatur, konsistens. Tungen beveger maten bakover. Bakerst i munnen utløses svelgerefleksen, slik at:den bløte gane løftesstrupehodet løftes, og luftveiene lukkes. Maten passerer gjennom spiserøret og ned til magen.

Vurdering og behandling av dysfagi

Undersøkelse av ansikts- / munnmotorikk og stemme.

Observasjon under måltid.

Videofluoroskopi.

Stimulering og trening av ansikts- og munnmotorikk


Tips for sikker svelging

Gi bare mat/drikke når personen er godt våken.

Vær obs på løse tannproteser; ikke gi mat som er vanskelig å tygge.

Unngå forstyrrelser som radio, TV osv.

Under måltidet skal en sitte godt oppreist, helst med hodet litt fremoverbøyd.

Ta små biter, strøkne skjeer og små slurker.

Ikke bland mat og drikke i samme munnfull.

Pass på at hver munnfull svelges godt.

Etter måltidet bør en sitte oppreist i minst 30 min., etter sondemat noe lenger.

Bruk god tid, og gjør spisesituasjonen så hyggelig som mulig
GENERELT: ALLE PERSONER MED DYSFAGI BØR HA TILSYN UNDER MÅLTIDET


----------------------------------------------------------------------------------
Om videofluorskopi:http://www.knappenforeningen.no/10/30
------------------------------------------------------------------------


Pasientforeninger
For foreldre til barn med spise- og ernæringsproblemer finnes en egen forening; Knappenforeningen. Foreningen har kontakttelefon, medlemsblad og arrangerer egne møter. På foreningens hjemmeside finnes mye informasjon og et diskusjonsforum for foreldre, se http://www.knappenforeningen.no/.


Dersom barnets spise- og ernæringsvansker er relatert til en bestemt diagnose, vil ofte kontakt med andre foreldre/barn i samme diagnosegruppe være til god hjelp og støtte.



Informasjon om ulike diagnoser og pasientforeninger, kan fåes på nettstedene http://www.smil.uio.no/ og http://www.rarelink.no/ (søk på diagnosenavn).



Her ligger informasjon på skandinaviske språk.


Foreldrehjelpen med forum ( om dysfagi ): http://www2.foreldrehjelpen.net/og:http://www2.foreldrehjelpen.net/Multi%20Site%20Solution/Websites/foreldrehjelpen/Home/Venstremeny/Fakta%20om%20diagnoser/D-F/Dysfagi.aspx



Bruk av ulike teknikker for stimulering av tygging og svelging.

Tilpasning av matkonsistens og tilrettelegging av måltid.

Rådgivning og informasjon

Dysfagi, hva er det, og hva kan gjøres:http://www.orto-nytt.org/Artikler/Dysfagi-ortonytt.pdf


Avanserte metoder: Electromyographyhttp://www.biofeedback.no/prot4.htm

Smelter på tunga:http://www.rikshospitalet.no/content/res_bibl/7176.pdf




Hjelpemidler kan bestilles her:http://www.mun-h-center.se/

Teknikker:http://www.rikshospitalet.no/pasientinfo/avdeling.asp?nPubID=7750&nPubID3=6950&nPubID4=6951

Matlysten

Når matlysten er på bunn

Mange av oss som har fordøyelsessykdommer, opplever ofte at det å spise er noe en nesten gruer seg til. Enten fordi man mangler totalt matlyst eller at man i perioder er syk og ikke tåler forskjellig mat.Og får man for lite næring over lengre periode

Av Knut PettersenPublisert: 15.06.2004
Jeg har selv brukt 3 typer tilskudd som har hjulpet meg til å fungere bedre og som har gjort at kroppen får bedre styrke i vanskelige perioder. Disse drikkene er Nutridrink, Fortimel og Ensini som fås kjøpt på apotek og gjennom spesial forretninger. Jeg har alltid drukket disse rett fra boksen, men har savnet flere variasjoner.

Disse drikkene har ett høyt innhold av forskjellige næringsstoffer og gir ett verdifullt tilskudd til det daglige kosthold. Alle disse er også glutenfrie og flere er laktosefrie. Noen er og så fullverdige at de kan i perioder helt erstatte annen næring.

Nå har jeg fått tak i en del oppskrifter som bruker disse næringstilskuddene, og som kan brukes for en mer smakfull opplevelse av disse midlene. Nå er de fleste i utgangspunktet velsmakende, men en blir gjerne litt lei av de. De 2 kliniske ernæringsfysiologene Stephanie Hopkins og Synnøve Strandenæs ved Sentralsykehuset i Rogaland, har i samarbeid med Nutricia laget en brosjyre med oppskrifter og tips til små måltider. Jeg gjengir her noen av disse og de fleste andre ligger i min oppskriftssamling. Her er og oppskrifter på drinker med alkohol hvor man bruker disse drikkene

Prøv disse drikkene:Milkshake av næringsdrikk1 boks Nutridrink / Fortimel2 kuler vaniljeis
Blandes i hurtigmikser / stavmikser Serveres i høyt glass

Bær smoothie med næringsdrikk1 boks Nutridrink / Fortimel250 g frosne bær 1/2-1 dl kremfløte
Bær finhakkes i mikser Tilsett kremfløte og næringsdrikk Serveres straks

Eggnogg1 boks vaniljesmak Nutridrink / Fortimel Knuste isklumper 1 egg1 ts sukker eller 1/2 ts vaniljesukker Revet muskat eller malt kanel
Ha næringsdrikk, is, egg og sukker i "shakeren" Bland godt Hell over i et pent glass og strø muskat / kanel over

Vitamin C kick1 boks vaniljesmak Nutridrink 1 dl appelsin juice 1 -2 kuler vaniljeis Vaniljesukker etter smak
Bland væske og vaniljesukker Tilsett iskremServer gjerne med appelsinskiver

Prøv og som dessertSoftis1 boks Nutridrink / Fortimel - helst bærsmak (vanilje gir mildere smak) 200 g frosne bær 3 ss melis 1 egg
Bær, melis, egg og næringsdrikk piskes godt sammen Serveringsklar som myk softis eller kan fryses Serveres gjerne med noen bær /frisk frukt Kan også brukes som saus på iskrem

Sorbet1 boks Ensini1 dl vann2 dl sukker2 eggehviter, stivpisketEvt. 1/2 - 1 ts presset sitronsaft for friskere smak
Kok opp vann og sukker, avkjøles i en bolle Tilsett Ensini, sett i dypfryser 2 - 3 timer.Rør i sorbeten hver time under innfrysingen, slik at konsistens blir jevn og smidig (visp eventuelt med hurtigmikser) Bland i stivpiskede eggehviter Sett tilbake i fryseren, la stå i dypfryseren 1 - 2 timerServeres i porsjonsglass, pynt gjerne med frukt og krem

Sjokomousse1 boks vaniljesmak Nutridrink / Fortimel1 dl H-melk 1 pk Toro sjokolade mousse
Hell næringsdrikk i en bolleTilsett pulver og pisk kraftig i 3 minutter med elektrisk mikser Hell moussen i en dessertskål eller i porsjonsglass Avkjøles i kjøleskap i 15 minutterKan tilsettes 1-2 ss sherry, konjakk eller lignende ved tilberedningen

Sommergele1 boks Solbærsmak Ensini1 dl kokende vann 1/2 pk sitrongele (ca. 70 g)
Gele løses opp i kokende vann. AvkjølesRør i Ensini og la stivneServeres med vaniljesaus og kakepynt

Og til slutt noen forslag til cocktails med disse drikkene
Coffe break1 boks kakaosmak Nutridrink / Fortimel 0.2 dl Tia Maria 0.2 dl Malibu 0.3 dl kald kaffeKnuste isklumper
Ha alt i "shaker" og bland godt.

Mokka cow1 boks mokkasmak Fortimel 0.3 dl hvit rom 1 dash Grenadine Knuste isklumper
Blandes og strø revet muskat over.

Singapore sling1 boks solbærsmak Ensini0.6 dl gin0.1 dl sitronsaftSitronbrus etter ønske
Blandes og serveres med isklumper

For flere oppskrifter se mitt kategorisøk og velg næringsdrikk som hovedingrediens.
http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=99

søndag 19. april 2009

Rim og regler i barnekulturen

Disse har jeg funnet ett eller annet sted på nettet, og har tatt vare på det. Hvis det gleder noen, så deler jeg gjerne det jeg selv har hatt glede av. Kommer til å legge ut flere ting etter hvert.


SJANGRAR I SPRÅKLEG BARNEKULTUR
SPRÅKLEG BARNEKULTUR


For å fanga inn særtrekka ved dei ulike småtekstane i barns eigen språklege kultur må
me bruka mange sett av kategoriar. Me har prøvd å finna fram til ei sjangerinndeling (1)
'Etter funksjon og innhald som ser ut til å fungera. Her har me teke omsyn til både funksjon,
form og innhald.
Vidare har me funne det nyttig få fram ulike stukturar i tekstane (2). Eit viktig trekk mange
av tekstane i barnekulturen, er leik eller fokus på ulike sider av språket (3)

Ved å bruke dei to supplerande kategoriane - strukur (2) og fokus (3) - får me fram viktige
trekk ved tekstane som går på tvers av sjagerinndelinga. Dette vil me syna ved å
bruka dei same eksmpeltekstane i dei tre kategorinndelingane.

1. ETTER FUNKSJON OG INNHALD

Gåter
Kva er rundt som månen og svart som jorda
og har hale etter seg?
– Steikepanna.
Kongens kongelege kokk, kokte kaffi på kongens kongelege kjøken.
- Kor mange"k"-ar er det i dette?

- Kva heiter Agnes i senga bakvendt?
- Agnes i senga.

Vet du hva som slutter på -ule?
- Pepperkakesmule.

Lille trille lå på hylle,
lille trille ramla ned .
Ingen mann i dette land
lille trille bøte kan.
- Kva er det?
- Egget.

- Kva er likheten mellom ei skjeva og ein traktor?
- Begge må smørjast.

- Kva er forskjellen mellom ein baby og ei svane?
- Babyen vanner i vogga og svana vogger i vannet


Reglevits
Ska eg fortelja deg ein vits?
- Ein hane med slips.
- Ska eg fortelja deg ein an’n ?
- Ei høna på Stran`n.

Gåtevits
Kva er det som er svart og kvitt og sit i tretoppane og er livsfarleg ?
– Ei skjor med maskingever.
Kvifor har svenskane runde hus?
- For at ikkje hundane skal pissa på hjørna.

Vitseforteljing
Dansken, svensken og norsken skulle se hvem som klarte å være lengst inne i grisehuset. Først gikk dansken inn, han kom ut etter fem minutt. Så gikk svensken inn, han kom ut etter sju minutt. Så gikke norsken inn. Etter ti minutt kom grisen ut.

Bakvendland (endevending)

Har du hørt den gang
da de beinløse sprang,
da de blinde satt og sang,
og de fingerløse spilte på klaver,
og en halvdød mann satt på bussen og sang:
Vil du være med i graven når jeg dør ?

Jeg er nordmann,
født i Sverige,
Danmark er mitt fedreland,
snakker russisk som en jøde,
skjønt jeg er fra Engeland.

Rimregle

Hane pane måtte glane
Høne pøne måtte skrøne.

Sei fort -regle
Hvorfor kan ikke jeg skryte når risengrynsgrøt?

Presten si geit bakom alteret

Tungebrekkar
Fisker Franzen fisket fire feite, fine flyndre før fjorden frøs.



Ordspel

To hester gikk på kino.
Den ene kom ikke inn, for han var blakk.



Ordvriar: non-sens-ord

Gurimalla, allefalla,
aprokiose, paprimose,
fasan, tarsan, blå.
Sol i øyet, hengekøye,
mudder-maske, sluddersnaske,
du skal stå.



Setningsvriar

Det like langt til byen som med buss.

Opphoping av ledd
Skitten under neglene på tærne
på føttene på barna på barna på Tau



Symmetriar

Vi har ei gammal tante som heiter Monika
og når ho gikk på gata så vrikka rompa sånn.
Og sånn vrikka rumpa, og rumpa vrikka sånn.
og sånn vrikka rumpa, og rumpa vrikka sånn



Utfyllingsregler

Ut å plukke blomster, ut å plukke bær,
Kristine er forelska så liten som
hun er. Og gutter har hu kyssa
og gutter har hu kjær,
Helge har hu kyssa både her og der.


Alle barna hoppa i fallskjerm
utanom Henning,
for han likte spenning.



Erteregler: namneregle,sladreregle, kjæresteregle

Jan, pan, banan.

Etra berta sukkererta,
rumpa di er altfor stor.


Ut å plukke blomster, ut å plukke bær,
KRISTINE er forelska så liten som hun er.
Og gutter har hu kyssa og gutter har hu kjær
,HELGE har hu kyssa både her og der.


Ritualregle
Ha det på badet din gamle sjokolade.



Viss han ikkje var god nok, så hiv han i do.

Lureregle, samtalevri
- Kva er lykketalet ditt?
- Tre.
- Kva er lykkefargen din ?
- Gul
- Kva er lykkedyret ditt?
- Katt
- Har du nokon gong sett ein gul katt med tre bein.

Hei, du miste noke
Ka då?
Farten

- Vett du ka?
- Nei.
- Då vett eg meir enn deg.



Takt- og rytmeregle: hopperegle, klapperegle, ride-ranke

Bamse, bamse, hopp, hopp, hopp.
Bamse, bamse, ta i bakken.
Bamse, bamse, vend deg om.
Bamse, bamse, stav ditt navn.
Bamse, bamse, hopp så ut.
Klappe, klappe søte,
dyppe den i fløte,
først i fløte, så i vann,
så kjeme da ein gammal mann.
Han vil kaken prikke
med en liten gullstikke.

Sånn rider frøkenen [sakte fart]
Sånn rider herremannen [litt fortare]
Sånn rider bondemannen [full fart]
Ett, to, ett, to, en støvel og en sko.



Elleregle, teljeregle, regneregle

Poleein, poleto, poletre, ..... poleti.

Elle melle deg fortelle
sjong dong fillifong,
issar bessar topp stopp.


Elle melle deg fortelle,
kiper går ut i år,
rygg i rand, to i spann,
snipp, snapp, snute,
du er ute.

7+7 = 14
Kjærasten står i porten.



Kommandoregle

Sjå opp, sjå ned!
Sjå katten i kvite kle!
Kva ser du etter ?
Sjå der!



Startregle, kallesignal

Hauk og due, alle mine duer fly

Epler og pærer, de vokser på trærne
og når de blir modne så faller de ned

– Ein, to , tre . .
Ein, to, tre, med det fjerde skal det skje.
Ein, to, tre.

- Alle mine barn kom heim.
- Vi kan ikkje.
- Kvifor ikkje det?
- Ulven tek oss.
- Kom heim alikavel.



Kroppsregler: ansikt, finger, tå mm.

Bryst og ansikt:
Det kom ein mann tuslande, =bryst, hake ruslande oppover bakken.
Fant ikkje hus
ikkje der, = auge
ikkje der, =øyre
men der. =munn

Faldar hendene på ein annan
Først reiser presten seg =tommelen opp
Så reiser klokkeren seg =den andre tommelen opp
Så reiser menigheten seg. =resten av finrane
Så synger de: =knepper rundt ... fingrane
- Æææh! ... så det gjer vondt

Tommeltott, slikkepott, langemann, gullbrand

og lille Petter speleman


Han datt i sjøen [=tommel]
- Han tok han opp. [=pekefinger]
- Han bar han heim [=langefinger]
- Han la han i seng [=ringfinger]
- Og han spelte basen [=lillefinger]
for alle fire-fem.

Teikne ansikt:

Punktum = eit auga
punktum = eit auga
komma = nase
strek = munn
sådan lager vi det lille fjes.
(lagar omiss av ansikt)



Illustrasjonsregle

- Olemann ! Pass deg for stupet !
- Kvafor eit stuuuuuup?

- Per, hvor er du?
- I tørketrommelen !

- En som bor ved en motorvei hele sitt liv, har han tatt skade av det?
- Neeeeeeeeei.



Vi har ei gammal tante som heiter Monika

og når ho gikk på gata så vrikka rompa sånn.
Og sånn vrikka rumpa, og rumpa vrikka sånn.
og sånn vrikka rumpa, og rumpa vrikka sånn

Songar og songparodiar, songleikar

Lang, lang rekke, gutane (jentene) er frekke. Veit du ka di gjorde, dei kosta under bordet, dei besja under bordet, dei tissa under bordet, dei spytta under boret.



Bæ, bæ lille lam gikk på resaurant.

Kunne ikke spise, bare sitte og fise.
Vet du hva han gjorde, tissa under bordet.

barnsullar, voggesongar
bordvers

I Jesu namn går bord til vêrs,
og vi sit att på golvet.

Ordtak
Siste lorten lukk att'e porten

Uten mat og drikke
duger helten ikke.

Når du vert gamal og ingen vil ha deg,
så sett deg på taket og la kråka ta deg.

Den som er med på leiken får smake steiken.

Minneboktema:
moral
Kor enn du i verda fer, gløym ikkje oss som heime er.
hell og lykke
Som hvite svaner på blåe bølger,
må hell og lykke deg alltid følge

Gid lykken må gro som gresset bak d

religion
Eier du Jesus, da eier du alt. Mister du Jesus, da mister du alt.

Voks opp fra barneskoen, men ei fra barnetroen.

kjærestepar
Haren hoppar, haren går.
Ingen veit kven Anne får.

Hva er bekken uten vann
Hva er Lise uten mann

ris/ros
Når du blir sur og gretten,
så tenk på kaffiskvetten.

Far sin pike og mor sin skatt.
Hele byens apekatt.

Med pudder i veska og nasa i sky
vandrer Lise i Oslo (Bergen) by.

vennskap
Når berg og dal oss skiller, og du meg ikke ser,
så husk at det var .... som disse linjer skrev.

Husk at vi er venner, selv om boken brenner

bok og skriving
Jeg er alltid så hoppende glad. Derfor så skriver jeg på siste blad.
Jeg er alltid så hoppende glad. Derfor så skriver jeg på siste blad.

2. ETTER STRUKTUR

Samtale: spørsmål og svar
- Ska eg fortelja deg ein vits?
- Ein hane med slips.
- Ska eg fortelja deg ein an’n ?
- Ei høna på Stran`n.

Kva er rundt som månen og svart som jorda
og har hale etter seg?
– Steikepanna.

Forteljing
Adam og Eva slost om ei skjeva,
så kom Ivar og blekte med knivar.
Så kom Rakel, då blei det spetakkel,
så kom Sverre, då blei det verre.
Så kom Rut og då blei det slutt.


Blodet dryper fire meter fra huset,
blodet drypper tre meter fra huset,
blodet drypper to meter fra huset,
blodet drypper en meter fra huset,
blodet drypper på trappa,
"Bank, bank, bank, " døra går opp.



- Hallo, kan jeg få et plaster på fingeren min?


Det var en gang en danske, en svenske og en nordmann som skulle svømme til England. Først svømte svensken; han drukna. Så svømte dansken; han drukna.Så svømte nordmannen. Da han var kommet halvveis, ble han så trett at han måtte snu.


Kong David satt på taket.
Kong David ramla ned.
Kong David blei begravet
i attenhundre og tre.


Sirkelforteljing
Far min sat på første benk og mor mi så på andre.
Eg sat på siste benk og lo som berre f -
-ar min sat på første benk osv.

Ramseregle
'Voff' sier hunden til lunden
'Majau' sier katten om natten
'Nøff' sier grisen til Mathisen,
'Pip' sier musen til pusen,
'Bu,bu' sier ugla til rugla,
'Kra' sier kråka om tåka.
'Kvekk' sier anden til mannen
'Koko' sier gjøken til høken

3. SPRÅKLEG FOKUS OG LEIKEMOMENT

Leik med språkkodar
Hemmelege språk, røvarspråk:
Erbe, virbe, merbe, derbe.
(= eg vil vera med deg)

E gog vov i lol vov e ror a mom e dod dod e gog.
( = eg vil vera med deg)

Framande språk
Snakke fransk:
La kuá pissé i fré.

Platfórm allá pippíp.
(= fuglebrett)

Snakke kinesisk:
Kva heiter fiskeriministeren i Kina?
– Fang Hai

Kva heiter fiskeriministeren i Finnland?
– Pilka Pala


Fokus på enkeltlydar
Framlyd:
Kongens kongelege kokk,
kokte kaffi på kongens kongelege kjøkken.
- Kor mange"k"-ar er det i dette?

Fisker Franzen fisket fire feite,
fine flyndre før fjorden frøs.

Lydere ord:
En rød bil kjørte fra by til by.
Hvilke by eller bygd stanset den ved?
Svar no straks uten å betenke deg
noe særlig , du din dumme, dumme klovn.
- Molde.
- Har du noen gang vært i M-o-l-d-e?

Setje inn lydar i ord:
Det ligg eit ar i arken og ular

Initiallydar
Hva betyr DBS ?

Dritt bak styret
Dritt bak setet
Damenes beste sykkel
Den beste sykkel
Døden bak styret

Lydlengd
Sei fort: Piken til Lasse har rødt hår

Byte ut vokalar
Tre små kinesere på Høibro plass....
Tri smi kinisiri pi Hibri pliss....
Tra sma kanasara pa Habra plass...


Fokus på stavingar og ord

Stavingstrykk
La kuá pissé i fré.

Rim og ordvriar
Elle, melle, mania,
du er i Spania.

Anna, dranna, drena, driks,
konferia, femma , fix, osv.

Kjell, pell, potetskrell.

Det e- kje fyse å fiska hyse
i månelyset når snøre fryse.

Ennikken, pennikken, suffikken, mø
affen, daffen,domma, dø
erkon, verkon, vestavind
køyra med båtsmann ut og inn
kil, kal, kobbel, kei
gå du din vei.


Ordgrenser
Det var en gang en sebra
som ikke kunne se bra,
som møtte på en sebra som kunne se bra .
Da sa sebraen som kunne se bra
til sebraen som ikke kunne se bra :
- Skal jeg lære deg å se bra ?


Orddanningselement
- Eg skal helsa frå Else.
- Kven Else?
- Spøkelse

- Marit?
- Ja.
- Eg drøymde om deg i natt
- Om kva då?
- Eg hadde mareritt.

En gummi-, gummi-mann
satt oppi et gummi-, gummi-tre og
spiste på et gummi-, gummi-brød
like til han ble gummi-, gummi-død.

Korfor kan ikkje eg le når Huglo?
(Bømlo/Oslo/Geilo)


Ordklassar
- Kva er forskjellen mellom ein baby og ei svane ?
- Babyen vanner i vogga og svana vogger i vannet

Det er bedre å stole på tissen enn å tisse på stolen



Snakka bakvendt (baka snakkvendt)

Kvit var han bak og
svart var han framme.
Svart var han kvit, og
bak var han framme.
I oksen såg han ut som ein skalle

I Jesu namn går bord til vers,
så får vi mat i velden sky

Stokke om lydar: speglvending
- Kva heiter Agnes i senga bakvendt?
- Agnes i senga



Fokus på ordtydingar:

Homonym
Eit skilt møtte eit anna:
- Er du gift?
- Nei, eg er skilt.

Det var ein gong ein gut som gjekk i skogen.
Og så sklei ha og støytte på eit tre.
Då sa han: "Tre mot ein er feigt"

Vet du hvorfor vi ikke kan gi høy til hestene?
- For far min er høy.



Synonym

Hvorfor får ikke jeg hoste når Morten Harket?

Metafor: overført tyding
- Du må komma heim.
- Ka for då ?
- Mor di sko ha nåke surt i vaflene.



Overordna og underordna tyding

- Er det hos Gran?
- Nei, det er hos Eik [Bjørk].
- Unnskyld, da har jeg klatret opp i feil tre.



Omskrivinga andre ord:

Tofotingen sat på trefotingen
og åt på einfotingen.
Så kom firfotingen og tok einfotingen.
– Kven er kven?

Svar: Einfotingen = fenalår
Tofotingen = mannen
Trefotingen = krakken
Firfotingen = hunden.

Tel til ti utan å seie eit stygt ord



Fokus på seningar og tekstdelar

Forkludra setningar
Det er like kaldt om vinteren som med lue

Opphoping av setningsledd
Skitten under neglene på tærne på føttene på barna på barna på Tau.

Ny forskning på stamming

  – Personligheten er viktig for hvilken behandling som virker best De som stammer har god nytte av å gå til behandling hos logoped. Men per...