Afasi – praktiske råd om det å snakke sammen

Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006 Afasi – praktiske råd om det å snakke sammen av afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter, 2006 ()Afasi – praktiske råd om det å snakke sammen | www.statped.no  Det viktigste er at vi greier å formidle det vi har lyst til å si, på en slik måte at det blir forstått av den andre. Det er langt mindre viktig hvordan denne formidlingen skjer. Tid og sted Om gode fysiske omgivelser for en samtale • De som snakker sammen, bør sitte slik at de kan se og høre hverandre. • De bør helst sitte rett overfor hverandre. Mange personer med afasi har behov for å se munnbevegelsene. • Sørg for at personen med afasi er oppmerksom på at du skal si noe. • Unngå forstyrrende bakgrunnsstøy (TV, radio, støy utenfra eller andre i nærheten som snakker). • Begrens antall deltakere i samtalen. Illustrasjoner av Kirsten Berrum Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006 Trygghet - tillit - respekt - åpenhet - tid Om grunnleggende psykologiske forutsetninger for en samtale • Forsikre den afasirammede om at ”vi har god tid!” Da vil vi også lettere tolerere lange pauser. • Gi åpent uttrykk for at samtaler kan være vanskelige. • Vi kan godt si fra når noe er vanskelig eller uforståelig. • Det går godt an å avslutte et emne som er for vanskelig. • Vær ”aktiv lytter” - vis at du lytter. • God tid gir personen med afasi tid til å forstå og til selv å formidle. • God tid roer samtale- og taletempoet. Likeverdighet En rettesnor å holde seg til: • Den afasirammede og samtalepartneren skal delta likt som sendere og mottakere av budskap i samtalen. • Det bør foregå utveksling av ny informasjon mellom den afasirammede og samtalepartneren. • Den afasirammede bør fritt få velge kommunikasjonskanal. • Samtalepartnerens tilbakemelding skal være oppriktig og gitt på grunnlag av det som er oppfattet og forstått. Samarbeid • Samtale betyr at man veksler på å ha ordet: Hjelp den afasirammede til å komme til orde når det er nødvendig, og hjelp ham/henne med å være en lytter når det nødvendig. • Samtale betyr at man skaper en sammenhengende helhet: Vær oppmerksom og ta deg tid slik at den afasirammede slipper til med hele bidraget sitt. • Samtaler innebærer alltid vedlikehold/reparasjon: Vurder nøye om det er nødvendig å rette opp alle ”feil”, og bruk tid bare på de viktige ”feilene” – de som gjør at vi misforstår hverandre. Dersom vi får lyst til å hjelpe, for eksempel med å si et ord eller komme med forslag på et ord, bør vi først spørre om den afasirammede vil ha hjelp. Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006 ”Støttet samtale for voksne med afasi” • Se på personen som har afasi, mens du snakker. Dine ansiktsuttrykk kan hjelpe den afasirammede med bedre å forstå hva du sier. • Bruk stemmen slik det passer seg for å snakke med en voksen person. Du skal ikke høres nedlatende ut. Det skal ikke høres ut som du snakker til et barn. Snakk om én ting om gangen. • Bruk gester og ansiktsuttrykk. • Skriv ned nøkkelord med stor og tydelig skrift. • Tegn enkle, illustrative tegninger. Både skriving og tegning kan i enkelte tilfeller lette tilgangen til ordet. • Bruk ting fra miljøet rundt til å støtte formidlingen av det du har å si. • Vær oppmerksom på forskjellen mellom ja/neispørsmål og hvorfor/hvordan-spørsmål. Bruk skriftlig ja/nei dersom det er behov for det. • Erkjenn at den afasirammede er en kompetent og kunnskapsrik person som kan ta bestemmelser. • Erkjenn at personer med afasi vet hva de skal si, men at de ikke alltid greier å si det. • Oppmuntre personen med afasi til å bruke gester, tegne og/eller skrive noen bokstaver hvis det er mulig. • Oppsummer med jevne mellomrom det dere har kommet fram til. Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006 Kroppsspråk Ved å bruke tydelig ansiktsmimikk og gester kan samtalepartneren bidra til at innholdet i et budskap blir lettere å forstå for den afasirammede. Ut fra sine forutsetninger bør den afasirammede oppmuntres til og påminnes om å bruke tegn og gester som et nyttig supplement eller alternativ i kommunikasjonen. Eksempler: • Peke opp/ned med tommelen for å tilkjennegi ja/nei dersom disse ordene ikke kan uttales eller lett forveksles når de blir sagt. • Gi uttrykk for jeg vet ikke ved å trekke på skuldrene. • Angi tall ved å vise antall fingre. • Holde en hånd i været for å formidle at man ønsker å skifte samtaleemne. Gester kan også i enkelte tilfeller lette tilgangen til ordet for den afasirammede. En illustrerende bevegelse kan av og til aktivere ordet slik at det også sies. Totalkommunikasjon Den afasirammede bør oppmuntres til å benytte alle tilgjengelige kommunikasjonsformer: ord, gester, tegning og skriving (totalkommunikasjon). Det viktigste er innholdet i selve budskapet, ikke formen eller måten det blir formidlet på.