tirsdag 27. oktober 2009

Lesemåte

En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har  vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i e  tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge  de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lebsar selv om  de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt  botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

fredag 16. oktober 2009

Nytt liv etter stammebehandling

Artikkelen er lånt fra: http://www.bt.no/forbruker/helse/article47453.ece

Lars Andreas Haukelidsæter stamma så mykje at han vart isolert og deprimert. Då han byrja på McGuire-programmet, vart livet snudd opp-ned.


Sidan han var fem år, har Lars Andreas Haukelidsæter (22) stamma. Angsten for å snakke prega både barndom, ungdomsår og yrkesval.

- Det vart verre og verre etter kvart som eg vart eldre, seier Lars Andreas til BT.



- I det daglege hadde eg angst for å snakke. Å gå inn i ein butikk for å spørje etter noko, var vanskeleg. Eg skalv, sveitta i hendene og var redd for å vise at eg stamma.



Heldt kjeft

For å få hjelp hadde Lars Andreas to opphald på Eikelund kompetansesenter i Bergen i 8-10-årsalderen.



- Men det hjelpte lite. Eg vart berre endå meir frustrert, seier haugesundaren.



Då han var ferdig på ungdomsskulen, tok han fagbrev som snikkar.



- Eg valde eit yrke der eg ikkje trong å seie så mykje. Eg vende meg til å halde kjeft i altfor mange samanhengar, og følte meg isolert. Det gjekk så langt at eg oppsøkte psykolog fordi eg hadde depresjonar, fortel Lars Andreas.



«Ut av kroppen»-oppleving

Vendepunktet kom då han var 21. Lars Andreas hadde igjen byrja på skulen, for å få generell studiekompetanse. Ein dag kom ei teatergruppe til skulen.



Dei plukka ut to elevar som måtte opp på podiet og svare på to enkle spørsmål. Den eine var Lars Andreas.



- Eg fekk total angst og vart så redd at det svartna for meg. Eg følte at eg gjekk ut av min eigen kropp. Etterpå var eg klissblaut av sveitte, heilt utsliten. Heile situasjonen var så nedverdigande. Då skjønte at eg ikkje kunne halde fram slik.



For tøffingar

Han tok kontakt med McGuire-programmet, eller «Freedoms Road», som det også blir kalla. Metoden vart utvikla i 1994 av den amerikanske psykiateren Dave McGuire, som sjølv er stam.



Metoden kombinerer psykologiske verkemiddel med ein spesiell pusteteknikk. Stammarane lærer å ta djupe andedrett med det øvre mellomgolvet, og må teste den nye pusteteknikken under press. Dei blir sende ut for å oppsøke situasjonar dei er redde for - spørje framande om vegen eller klokka, og snakke til forsamlingar.



Det er grunnen til at Lars Andreas ikkje vågde å ta kurset då han høyrde om det første gong som 16-åring.



- Skal du lukkast, må du vere tøff og gjere ting du eigentleg ikkje vil.



Snakkar engelsk

I dag snakkar han med god flyt, og må berre ein sjeldan gong stoppe i løpet av samtalen. Han har sagt opp snikkarjobben og flytta til Bergen for å studere.



- Eg valde noko eg ikkje torde eller klarte tidlegare: Engelsk. Eg er også med i fagutvalet, som betyr at eg må stå i ein førelesingssal framom 150 menneske og informere om studentrelaterte ting på engelsk. Det ville eg aldri gjort før, det var det verste eg visste.



For Lars Andreas er det viktig å nå ut med informasjon om McGuire til andre som stammar.



- Fordi metoden forandra alt. Livet mitt vart dramatisk forandra til det betre.



Meir informasjon på

lørdag 10. oktober 2009

Å puste riktig

Er du en overflatepuster?

Du gjør det 20.000 ganger om dagen, men sannsynligheten er stor for at du gjør det feil.
Å puste er en ren selvfølgelighet for de fleste av oss, og noe vi gjør rundt 20.000 ganger om dagen uten å tenke noe særlig på det. Å puste riktig er derimot ikke alltid like lett, skal vi tro flere eksperter.

Det kan få alvorlige følger for helsa vår. Å puste "feil" er blant annet en vanlig årsak til stress og anspenthet, ifølge pusteekspert Nanzy Zi i California.

- Å puste feil kan føre til smerter og sykdom, anspenthet, utmattelse, anstrengte stemmebånd, og virke inn på idrettsaktivitet, sier hun til Discovery.com.

Hvor stressa er du? Ta testen her

Oksygen til alle celler

Når vi puster, tilfører vi oksygen til alle cellene i kroppen, til alt fra hjernen din til de vitale organene. Uten nok oksygen blir kroppen mer utsatt for helseproblemer.

Mange av oss puster for overfladisk, ifølge Zi, noe som kjennetegnes ved at vi trekker inn magen når vi puster inn. Det fører til at mellomgulvet trekkes oppover slik at lufta ikke har noe sted å gjøre av seg, og dermed løfter vi skuldrene for å gjøre plass.

For å finne ut om du selv puster overfladisk kan du legge håndflatene dine mot den nederste delen av magen og kjenne etter om magen utvider seg når du puster inn. Da er du i så fall på riktig spor.

Les også: Frisk og rask fra A til Å

Holder pusten

Vi har også en tendens til å suge inn lufta og holde på den, ifølge tidligere operasanger Peter Knapp.

- Derfor er det også ofte en tydelig start og stopp når vi snakker. Søreuropeere, som italienerne, puster jevnere og holder pusten gående lenger når de snakker, sier han til The Guardian.

Ifølge Knapp er trikset å begynne å bruke musklene mellom ribbeina, og som trekker ribbeina opp og ut. Å puste på den måten kan føre til at du får inn 30 prosent mer luft, hevder han.

Gjør treningen lettere

Tai chi-instruktør Brian Cooper forklarer at personer som er stresset eller skremt, vanligvis vil puste overfladisk fordi nervesystemet er overarbeidet.

- Hvis du puster rolig, jevnt og rytmisk vil nervesystemet roe seg og du blir roligere, påpeker han overfor The Guardian.

Personlig trener og fysioterapeut Rob Smith understreker hvor viktig det er å trene og styrke innpust-musklene. De fleste som trener på treningsstudio, er nemlig mest opptatt av å trene utpust-musklene, hevder han.

Dersom du føler at du aldri helt får teken på situp-ene, kan forklaringen være at du ikke puster når du skal. Mange holder nemlig pusten når de for eksempel trener magemusklene, og det kan føre til at kjernemuskulaturen i kroppen ikke vil bøye seg, forklarer Smith.

Les også: Kan du ta situps med sugerør?

- En god regel er å huske å puste ut mens du tar i, for eksempel når du dytter oppover under en benkpress, forklarer han.

Knapp anbefaler disse tre pusteøvelsene:


Staking: Se for deg bevegelsen du gjør når du staker på ski. Løft armene dine over hodet før du svinger dem nedover mens du bøyer knærne. Rett ut knærne igjen mens du svinger armene over hodet. Pust ut når du beveger deg nedover og inn når du beveger deg oppover.

Lyset: Stå avslappet rett opp og ned samtidig som du puster dypt og deretter blåser kratig ut som om du skulle blåse ut et lys. Tell til fire mens du holder en jevn og sterk utpust helt til du har tømt lungene. Kjenn hvordan magemusklene trekker seg sammen og hold posisjonen i et par sekunder før du puster inn igjen samtidig som du slapper av i magemusklene.

Motstand: Pust dypt inn et par ganger samtidig som du med knyttede never dytter inn ribbeina på hver side. Du vil kjenne at området utvider seg. Plasser tennene i overkjeven bestemt mot underleppa mens du sier "ffffff….." og puster inn. Kjenn hvor hardt musklene mellom ribbeina må jobbe for å få inn pusten.

Kilde: The Guardian, Discovery.com
http://www.dinside.no/780643/er-du-en-overflatepuster

Ny forskning på stamming

  – Personligheten er viktig for hvilken behandling som virker best De som stammer har god nytte av å gå til behandling hos logoped. Men per...