Om meg

Bildet mitt
Håper du får en trivelig reise på mine blogger. Klikk på bildet mitt, så kommer du til de andre. Du finner litt av hvert om mangt og mye :)

tirsdag 24. november 2009

Totalkommunikasjon

En artikkel som beskriver godt hva totalkommunikasjon går ut på, kan du lese om her.
Har tatt den med, da den kan være av interesse for flere.


Kommunikasjon og multifunksjonshemming

av Turid Horgen

Denne artikkelen handler om hva det voksne mennesket må ta ansvar for i kommunikasjon med en elev med multifunksjonshemming. I steden for å si at eleven har store munikasjonsproblemer - legger vi problemene over til den voksne. Den voksne må gjennom sin kunnskap om eleven og sin vilje til å få kontakt og å se, høre og kjenne hva eleven uttrykker, utvikle kommunkasjon sammen med eleven. Forsøksvis er dette sammenfattet i en sjekkliste.



Multifunksjonshemming beskrives på følgende måte; svært store og omfattende lærehemminger (eller dyp psykisk utviklinghemming) ofte i kombinasjon med bevegelses-, syn, og hørselhemming. Skadene virker sammen og skaper store kommunikasjonsvansker og problemer med å mestre omverden for elevene. (De er f.eks fullstendig hjelpeavhengig på alle områder) I tillegg kommer ofte somatiske problemer som epilepsi, luftvegs og hjerteproblemer.

Sjekklista er resultat etter et prosjekt på Torshov kompetansesenter i m-seksjonen høsten 1997 Den bygger på hovedfagsoppgaven min Ingen hverdagslig sak (Horgen, 1989). I arbeidet fokuserte jeg på to elever med multifunksjonshemming og åtte kjente voksne i miljøet rundt dem. Der lette jeg etter hva som etablerte, opprettholdt og evt. utviklet samspillet mellom "de to" (et av barna  og en voksen). For å hente materiale til oppgaven brukte jeg videoopptak og intervju - både rett etter opptaket og senere mens vi sammen så på opptaket. Jeg tok opptak i situasjoner hvor den voksne ventet å få kontakt med eleven.

Ut av materialet lagde jeg en elementmodell for kommunikasjonen mellom de to. Det er en beskrivelse av samspillet: Hvordan det ble etablert og opprettholdt. Seinere har jeg arbeidet videre med stoffet i forhold til å lage en lærerveiledning. (Når språket berører, 1995)  Da føyde jeg til teori tilpasset dagligbruk, forenklet og "alminneliggjorde" . Med alminneliggjøre mener jeg å knytte an til kommunikasjon slik vi tenker på den blant oss som bruker verbalt, tegn eller grafisk språk. Konkret betyr det å si at vi må gi elevene våre et "språk" selv om de aldri kommer til å mestre symboler, eller forstå at et ord eller et tegn representerer noe annet. Vi må finne måter å forstå hverandre og dele opplevelser og følelser allikevel.

Sjekklista som vi arbeidet med i prosjektet på  Torshov, med de grunnleggende faktorene i kommunikasjonen, betyr en avgrensing av stoffmengden. Det er et forsøk på å peile inn noe helt grunnleggende i kommunikasjon for vår spesielle elevgruppe. Det er møtet mellom en elev og en voksen vi fokuserer på. Det er hva den voksne har ansvaret for som er tema. Vi valgte å holde all tilrettelegging av og i miljøet vekk. (noe av dette behandles i Elever med svært store og sammensatte lærevansker, viktige rammebetingelser for tilpasset opplæring (Horgen 1997)) Ikke fordi tilrettelgging av miljøet er uviktig, men for å avgrense stoffet.

Selve sjekklista har fire hovedpunkter. Det første er den voksnes ansvar for kontakt. Sentrale punkter her er å finne og tilpasse seg sansekanalene til eleven og hele tiden forsikre seg om at eleven kan sanse oss. Eks, når eleven ikke ser, er ofte også fysisk kontakt nødvendig. Det andre punktet er at den voksne er ansvarlig for at kontakten varer ved, ved nitid konsentrert oppmerksomhet og ved å holde eleven i mulig sanseposisjon, tilpasset elevens tempo. Dette er for å møte at eleven ofte har ukontrollerbar motorikk, hyppige epileptiske anfall og store somatisk problemer.
Det tredje punktet er at den voksne må ta ansvar for at det skal bli samspill ved å registrere, tone seg inn og svare på absolutt alle signalene til eleven.
Det fjerde punktet er å finne rammer eller ritualer som eleven trenger i dette samspillet for orden, gjenkjenning og glede. Jeg deler opp i tre hovedtyper av aktiviteter knyttet til dette; først å trygge og roe, deretter følgene, støttende og imiterende aktiviteter gjerne knyttet til ansikt til ansikt-samspill og tilsist å følge elevens oppmerksomhet i utforsking.

Sjekklista

Her er lista gjengitt i sin helhet, slik den var etter siste prosjektdag:

Om å ta ansvar for å lære språket til elever med multifunksjonhemming

ANSVAR FOR KONTAKT
Finne og tilpasse oss elevens sansemuligheter:
* nærsansene; i fysisk kontakt
* føle/bevege/ballanse/smak/lukt
* fjernsansene;  i synsfelt og  lyder ungen kan høre
 Presentere oss selv tydelig
* i antatt takt med uttrykket til eleven
* ut fra antatte rammer eleven vil like

ANSVAR FOR FORTSATT KONTAKT
Hele tiden holde oss selv konsentrert oppmerksom mot eleven
Hele tiden holde eleven i mulig sanseposisjon:
Justere kroppen til eleven for avslappet oppmerksomhet
* bryte spasmer  /  øke tonus
Tilrettelegge omgivelser for oppmerksomhet
Registrere elevens kontaktsyklus og respektere pauser

ANSVAR  FOR SAMSPILL
Akseptere alle elevens handlingsuttrykk som ytring; dvs.
* følge elevens handlinger i fysisk kontakt
* speile elevens handlinger i synskontakt
* imitere lyden helt ned til pusten
Gjenspeile følelses/vitalitetsuttrykket til eleven
* Bevegelser
* Lyd

Registrere, tone oss inn og svare på elevens uttrykksmuligheter:
* Bevegelser
* Lyd

Plassere kroppen til eleven med stabilitet for aktivitet
* øyne/hode
* arm/ben ol.

ANSVAR FOR RAMMER/RITUALE
Velge det eleven trenger for  «orden», gjenkjenning,  glede og utvikling:
* Trøst  - vugging - beroligelse - å bli holdt
* Samspill:
              fra «ansikt til ansikt»
              til  "nå kommer jeg og tar deg" og «borte-borte, titt-tei»
* Utforsking
I takt med tidbruken eleven trenger:
* Samtidighet
* Pauser
* Dialog                                                                                                   


Som utdyping vil jeg her foreta en kort gjennomgang av viktige teoretiske synspunkter. I  beskrivelsen av  elevgruppa inkluderer jeg at de har svært store kommunikasjonsvansker og vansker med å mestre omverden. En måte å forklare dette på er at de i liten grad har kommet i samspill med omsorgspersonene og senere andre viktige mennesker i miljøet. Aktivitetene og initiativene deres er så utydelige at de enten ikke fanges opp eller feiltolkes. Elevene "lærer ikke å lære", alternativt; læring har ikke riktig kommet igang.

Dette er også et ståsted som bygger på faglige innfallsvinkler og kunnskap fra ulike områder og tradisjoner. Grunnleggende i samtlige (de jeg vil anvende) er at elevens bevegelser/handlinger / egenaktivitet/initiativ vektlegges som utgangspunkt for handling fra den andre. Enten denne andre er omsorgspersonen, pedagogen, assistenten eller en annen, for enkelthets skyld bruker jeg betegnelsen voksen. 


Kommunikasjonsbegrepet

Her er begrepet totalkommunikasjon sentralt (Hansen, 1979) Med utgangspunkt i det danske senter for totalkommunikasjon definerer hun totalkommunikasjon som en filosofi - eller en holdning: Viljen til å forstå og gjøre seg forstått, med alle fantasiens og mulighetens midler. I den nære pedagogikkens historie var dette viktig for aksept av de døves eget språk. I neste runde ble det viktig for såkalte språkløse elever. For elevgruppa mi åpner det muligheter: Vi kan se enhver bevegelse eller egenaktivitet som mulig kommunikasjon. 

Jeg finner Granlund og Olssons beskrivelse av kommunikasjon i Kommunisera Mera (1988) funksjonell i forhold til elevgruppa.
"Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst eller bevisst kan kommunisere noe bare det finnes en mottaker som bevisst eller ubevisst oppfanger budskapet og tolker det".
(s. 17, min oversettelse)

Når det gjelder budskap er det viktig å ha et åpent sinn: Det kan like gjerne være en sinnsstemning (f.eks. glede, sinne, nysgjerrig, kjedsomhet) som en fysisk stemning (f.eks trøtt, opplagt, tung i kroppen) som et ønske (f.eks mer kos, sulten på godbit, lyst til å leke 'dytte ball', undersøke lyset) som å dele en opplevelse (fin farge på bilen, eller det mer avanserte; bestemor kom på besøk i går). Implisitt i dette ligger en forståelse eller hypotese om at elevenes verden (oftest) er akkurat her og nå. De gjenkjenner handlingskjeder, lyder og konkreter i det fysiske miljøet. Vi kan regne med at det er mer avansert å framkalle dette i minnet eller hukommelsen for å bearbeide det der, og at elevene ofte ikke greier dette.

På samme måte er det viktig å ikke være kresen når det gjelder krav til hvordan elevens budskap uttrykkes, presisjonsnivået for å si det slik. Hurtigere pust er uttrykk for 'noe' - roligere det samme. Stramme muskler og avslappede gir oss informasjon. En hodevending eller kanskje en bevegelse med armen gjør også det. Grunnleggende dreier det seg om å akseptere og lete opp et hvert mulig uttrykk og gi det mening. 

Påpekingen av at eleven og vi kan kommunisere ubevisst er viktig. Noen ganger tenker jeg at dette retter fokus mot det viktigste i jobben min: Å nysgjerriggjøre de voksnes (og mine) øyne for hvert minste og også ubevisste budskap eleven kan tenkes å uttrykke.

Like viktig er den andre siden, det at vi voksne også sender bevisste og ubevisste budskap. Vi gjør det enten vi vet det eller ikke. Synes vi at eleven er kjempesøt eller vemmelig, og det siste kan eleven ofte være etter alle kulturelle normer, så uttrykker vi det. Kvaliteten i bevegelsene våre, uttrykt i hvordan vi håndterer eleven når fram til eleven. Og vi uttrykker oss gjennom hvordan vi lydsetter ordene. Dvs. vi formidler oss ikke (bare) med det begrepsmessige innholdet i ordene, men også bruken av lydene i vid forstand.

En annen måte å uttrykke dette på er å si at det er viktig å bli bevisst hva vi uttrykker gjennom hvordan vi handler når vi er nær elevene. For i neste runde å lære oss hvordan å handle for å gjøre oss forstått på best mulig måte i forhold til hver enkelt elev.

Beskrivelser av samspill og samhandling fanger opp andre viktige sider av feltet i forhold til mitt tema. En ofte brukt beskrivelse av samspill er den Miriam Skjørten (1991) gir:

"Samspill vil si at barnet og omsorgspersonen er sammen om noe. Dette vil være globalt og diffust og vil som oftest inkludere barnet og omsorgspersonen i et selvsentrert lukket forhold. Det kan være vanskelig å beskrive nøyaktig de handlinger som gir opplevelse av dette samspillet, men den voksne vil kunne beskrive en opplevelse av gjensidighet og hengivenhet både fra seg selv og barnet. Det uttrykkes gjennom blant annet kroppskontakt, kroppsspenning, oppmerksomhet, blikk og eller stemme."

Slik jeg leser denne beskrivelsen er det ikke noe i den som ikke kan omfattes av den vide beskrivelsen av kommunikasjon som Granlund og Olsson gir. Men samspillbeskrivelsen fokuserer andre forhold som er viktige: Være sammen, gjensidighet, hengivenhet, oppmerksomhet.

Dynamisk tilpassing

Fogel (93) understreker at "gjensidige tilpassing" (Co-regulation) i kommunikasjonen er grunnleggende. Han setter en dynamiske skapende kommunikasjonsteori opp mot det han kaller den vestlige filosofiske og vitenskapelige tradisjonen bygd på antakelsen om at det finnes en objektiv sannhet om hendelser og gjenstander i verden, en virkelighet som vi må anstrenge oss for å forstå, for å få budskapet så sant som mulig. Han skriver: "Hvis vi bare kan ta et skritt tilbake fra dette gjennomtrengende  synet på verden, er det lettere å se at ideen om kommunikasjon som et distinkt budskap sendt via en kanal mellom en sender og en mottaker ikke er noe annet enn en modell av kommunikasjonsprosessen."
For å gjøre tydelig hvorfor en slik distinkt budskap-modell er uadekvat viser han til eksempelet at et barn gir en gjenstand til moren. I den distinkte budskap-modellen gir barnet signal om at det er klar til å gi fra seg objektet. Moren signaliserer at hun er klar til å ta det i mot, og barnet forstår at det kan gi fra seg leken i mors hånd. Ved videoanalyse finner Fogel at dette er en overforenkling; barnet og moren beveger seg samtidig mot hverandre, fram mot felles kontakt med gjenstanden. Overleveringen er en jevn, kontinuerlig,  gjensidig regulert sosial handling.

Fogel viser til smilet som uttrykk, det kan være gledefullt, vennlig, høflig, brydd..., og skriver at om vi ser smilet i perspektivet til den kontinuerlige prosessmodellen, så opptrer alle smil og andre uttrykksfulle bevegelser i en sosial situasjon hvor partneren er en aktiv medskaper. Den gjensidige deltakelsen kan forandre smilet i det øyeblikket smilet sprer seg over ansiktet til personen. F.eks om den som smiler føler glede, mens partneren er kjølig eller tar avstand, så blekner gleden til skam. (s.11)
Fogel definerer "Co-regulation"som: "Gjensidig-tilpassing (co-regulation) er en sosial prosess hvor individer på en dynamisk måte tilpasser sine handlinger i overenstemmelse med de pågående og forventede handlingene til sin partnere." (s.12, min oversettelse) Han hevder at som en konsekvens av den gjensidig regulerende interaksjonen blir en sosial ramme skapt og utviklet over tid.

Det dynamiske aspektet i kommunikasjonen tenker jeg som viktig i forhold til elevgruppa. Mer enn å streve etter å tolke eleven "riktig", fokuserer det at vi kan søke å samskape mening i handlingene med elevene. Dessuten fanger det den samtidighandlende bevegelsen jeg fant viktig i videoklippene i hovedoppgaven min. (jeg sier litt om dette senere i kapittelet)

Det mulig å se definisjonen av kommunikasjon hentet fra Granlund og Olsson (Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet ) i et statisk perspektiv. Velger vi (eller står i) den statiske modellen vil vi lete etter, søke, tolke, et distinkt og atskilt budskap i den aktiviteten vi sanser hos eleven. Siden aktivitetene til elevene oftest ikke er lett tolkbare eller kulturelt vanlige (elevene lærer nettopp ikke kodene eller symbolene) fatter vi ikke budskapet. Alternativet i Fogels (over) dynamiske syn på kommunikasjon gir muligheter, under forutsetning av at vi tar alle aktiviteter vi sanser på alvor som budskap og reagere på dem. (Alt som et individ gjør, ubevisst eller bevisst kan kommunisere noe bare det finnes en mottaker som bevisst eller ubevisst oppfanger budskapet og tolker det)  Slik jeg ser det betyr det at  tolker må forståes som den prosessen i oss som starter med at vi reagerer og tilpasser oss.

Essensen i definisjonen til Granlund og Olsson, slik jeg ser det, er at alt individet gjør kan kommunisere. I denne sammenhengen er dette innfallsvinkelen som kan gi "nye øyne" og nysgjerrighet i forhold til å utvikle kommunikasjon med elevene.

Når læring ikke har kommet igang

Ut fra den andre antakelsen i forhold til elevgruppa, at læring ikke riktig har kommet igang, gir spedbarnsforsking et viktig faglig tilfang til feltet. Da støtter jeg meg på en hypotese om at det er en rekkefølge i den menneskelige utviklingen. Fra vi er født, (eller også tidligere enn det) lærer og tilpasser vi oss menneskene og omverden forøvrig. Om læringen ikke har kommet i gang - så kan mennesket det gjelder ha nytte av de samme erfaringen som spedbarnet får i den tidlige kommunikasjonen med omsorgspersonene. Slik kan spedbarnsforskingen gi ideer og inspirasjon som kan tilpasses mennesket med multifunksjonshemming. Bjørg Røed Hansen (1991) studerer spedbarnets oppmerksomhet og hun finner f.eks at en av de faktorene som i størst grad påvirker spedbarnets oppmerksomhet, er omsorgspersonenes oppmerksomhet. Dvs. spedbarnet er oppmerksomt når moren har sin oppmerksomhet rettet mot barnet. Det er ikke først og fremst morens stimulering (morens aktivitet) som gir oppmerksomme spedbarn. Aktiviteten er oppmerksomhetsskapende bare når morens aktivitet er sensitivt tilpasset barnets signaler. Det samsvarer helt med det jeg observerte i oppgaven min; alle de voksne hadde konsentrert oppmerksomhet rettet mot eleven når samspillet fungerte.

Spedbarnsforskning (f.eks. Stern, 1977) beskriver det "spedbarnspråket" som moren og andre som vil ha kontakt med det helt spede barnet, anvender. Mimikken er overdreven, øynene åpnes mer enn vanlig,  vi gaper mer med munnen, holder alle ansiktsuttrykkene lengere enn vanlig og gjentar mange ganger det samme, mens stemmen legges i et høyere toneleie enn vanlig.

Det er det tidlige samspillet fra start og fram til ca 6-7mnd. alder, som er spesielt relevant i forhold til tema i prosjektet mitt når jeg avgrenser meg til grunnleggende faktorer i kommunikasjonen.

Liv Vedler (1989) beskriver fasene i det tidlig samspillet, først det karakteristiske ansikt til ansikt samspillet, hvor den voksne fanger opp barnets signaler. Deretter er det med henvising til J.S. Bruner (1983 i Vedler 89) samlekmønstrene, "nå kommer jeg å tar deg" og "borte, borte titt tei", som fenger barnet fra 4.mnd alder av. Den voksne lager en kommunikativ ramme hvor en dialog kan utvikle seg. Leken inneholder alle de (kommende) språklige aspektene som rolleskift, turtaking og ordnede sekvenser, gjensidighet og fellesskap.

Videoteknologiens inntog i observasjonen av spedbarnet har gitt ny kunnskap. Det kompetente spedbarnet framtrer som deltaker i en kommunikasjonsprosess med den voksne. Det er vanskelig å fatte hvem som starter og hvem som følger, kommunikasjonen framtrer som en nesten synkron dans, hvor den voksne speiler barnet, men hvor de begge påvirker hverandre og hvor spedbarnet tidlig har forventninger om å påvirke. (Trevarthen 1980, Stern 1977, 1985).  Det er enighet om at i den helt tidlige kommunikasjonen hvor den voksne imiterer spedbarnet, nytter den voksne handlinger eller bevegelser som allerede er i barnets repertoar og et tempo og form som er tilpasset barnets sanser. Trevarthen (1993) betoner følelsenes betydning i den gjensidige interaksjonen i de tidligste levemånedene. Stern (1985) innfører begrepet affektiv inntonig som han presiserer til at den voksne i samspillet speiler vitalitetsfølelen i handlingene til spedbarnet, ofte gjennom å bruke en annen sansemodalitet enn den barnet har brukt. Eks. barnet dunker med skjea på bordet og moren sier "bam, bam, bam", mens stemmen hennes støtter følelesuttrykket til barnet. 

Da jeg studerte videomateriale mitt (1989) framtrådte den voksnes handlinger i mange av de beste sekvensene som parallelle, speilende eller imiterende barnets handlinger, utført samtidig med at barnet handler. Slik kan mine opptak av 8 - 10 år gamle svært bevegelseshemmede elever på et tidlig utviklingstrinn i samspill med sine kjente voksne, sammenliknes med beskrivelser - og teoridanning - over den tidlige spedbarnskommunikasjonen. I sekvensene med mest positiv aktivitet anvendte den voksne spontant kunnskap fra tidlig kommunikasjon. Her betyr positiv at jeg tolket uttrykket til eleven som glede i motsetning til f.eks gråt/ubehag. Da jeg analyserte materialet ordnet jeg det i en "dialogramme", spørsmål - svar, hvor jeg innførte den voksnes forberedelse som et første punkt og tidsdimensjonen som et fjerde punkt. Tidsdimensjonen blir da hvordan den voksne tilpasser sitt tempo til elevens tempo: Handler samtidig - tar pauser (dvs. venter  mens barnet tar pauser eller antas å prøve å få til en forventet handling), eller gir sine bidrag til dialogen mellom elevens bidrag.

Den samtidig handlende, imiterende voksne i mitt materiale kan forstås som fullt og helt å ville tilpasse seg eller matche elevens lille bevegelse, og hun kan forståes som deltaker i en gjensidig tilpassende prosess.

De kompliserende hemmingene

Et særtrekk ved elevgruppa vil nødvendigvis prege samspillet. Det er alle de fysiske hemmingene eleven har. De kan antakelig ikke skilles fra de antatte psykiske hemmingene, men for framstillingen er det nødvendig å gjøre det. Elevene har store problemer med enhver bevegelse, i kombinasjon med syn og hørselhemming og ofte følger somatiske plager i tillegg. (spastisk muskulatur, eller muskulatur med for lav tonus, epilepsi, pustebesvær, fordøyelse- og hjerteproblemer). Generelt blir den nære fysiske kontakten viktig i kommunikasjonen. Den voksne må tett innpå eleven. Det krever kunnskap om kropp og kroppens sanseapparat. Frölich (1995) har gått grundig inn på disse temaene og skisserer somatisk stimulering av hele kroppen, vestibulær stimulering av det tidlig utviklede kroppsstilling- og ballansesystemet, samt vibratorisk stimulering basert på fornemmelser av svingninger. Disse sansemulighetene er det vi ofte kan nytte i kommunikasjonen med elevene. 

Samlet mener jeg at disse spesielle problemene får en dobbel konsekvens i forhold til den voksne. Det gir et større ansvar fra den voksnes side for tilpassende handlinger, dvs. handlinger som hjelper eleven i posisjon til å bruke sansene og motorikken sin. F. eks. passe på å være i fysisk kontakt og innafor antatt synsfelt samt bruke lyder vi antar eleven fatter. Eller kanskje forsiktig hjelpe eleven til å slappe av hvis spastiske muskler "overtar" bevegelsesmønstret. På den andre siden gir den ansvar for å tydeliggjøre hver lille bevegelse hos eleven; ved å møte, kanskje forsterke ved egen handling og kommentere. Den voksne kan opptre som et "forstørrelses-speil".

Døvblindepedagogikken er det fagfeltet som kanskje bidrar mest til fagutvikling som også er nyttig for den "svakeste" elevgruppa. Nafstad (1992) tar utgangspunkt i hvordan grunnleggende omverdenrelasjoner dannes, eller hvordan barnet lærer å lære. Hun støtter seg på utviklingspsykologi og viser til felles involveringsepisoder hvor dette skjer. I disse episodene er barnet og den voksne maksimalt oppmerksomme på hverandre som utgangspunkt for å reagere på hverandres signaler. I de felles involveringepisodene etableres de prototypiske funksjonene som inngår i alle omverdenrelasjoner, skriver hun: Følgende funksjoner er nødvendig:

"- gjensidig oppmerksomhet og tilgjengelig overfor hverandre. Dvs. kontakt
-  gjensidig oppmerksomhet og tilgjengelighet over tid, dvs. en kontrakt om at samspill og kommunikasjon er mulig.
- felles oppmerksomhet mot et tema (temaet kan f.eks. være den gjensidige oppmerksomheten i dyaden, en felles aktivitet eller felles oppmerksomhet mot et objekt.)
- felles repertoar av aktiviteter som gjør det mulig å oppfatte hverandres budskap (f.eks. det at mor imiterer spedbarnets atferd eller senere at de snakker samme språk)" (s.80 - 81)

Som ramme for sjekklista mi brukte jeg i utgangspunktet disse fire funksjonene og det at den voksne har ansvaret for at funksjonene skal forekomme. Dvs. den vokse må ta ansvar for kontakten, at kontakten varer ved, den felles oppmerksomheten om et tema og det felles repertoaret. Lista beskriver hvordan den voksne kan legge tilrette forholdene både for seg selv og barnet

Litteratur:


Bruner, J S, (1983): Childs Talk, Oxford University Press (vist til hos Vedeler, 1989)

Fogel, A. (1993): Two principles on communication; co-regulation og framing, i New Perspektives in Early Communikative Development, red: Nadel og Camaiono, International Library of Psykologi, London og New York.

Frölich A, (1995): Basal stimulering, for mennesker med multifunksjonehemming, adNotam, Gyldendal, Oslo.

Granlund, M. og Olsson, C. (1988): Kommunisera Mera, Teori og Metodbok,  Stiftelsen ALA, Stockholm

Hansen, B. Røed (1991): Den første dialogen, En studie av spedbarnsoppmerksomhet i samspill, Solum forlag A/S, Oslo

Horgen T , Ingen hverdagslig sak (1989): Hovedoppgave ved Spesiallærerhøgskolen, Oslo

Horgen, T. (1990a): Barn som Christian Kommunikasjon når barn har svært stor og sammen satte lærehemminger, Universitetsforlaget, Oslo

Horgen, T.(1997):  Elever med svært store og sammensatte lærevansker, Viktige rammebetingelser for tilpasset opplæring, Småskriftserien nr. 2, Torshov kompetansesenter

Horgen, T. (1995): Når språket berører, Språkmiljø for mennesker med funksjonehemming. AdNotam, Gyldendal, Oslo

Nafstad, A. (1992): Forutsetninger for omverdenforståelse, i Forutsetning for Kommunikasjon med døvblindfødte, Jacobsen, red. Nordiske Veileder nr. 15, Forlaget Nord-Press Dronninglund

Stern, D. (1977):  Spedbarnet og mor, Universitetsforlaget , Oslo

Stern, D. N. (1991): Barnets interpersonelle univers , Hans Reitzels Forlag, København

Trevarthen, C. (1980): The Foundation of Intersubjecetivity: Development of Interpersonell Cognitive Understanding in Infants, i The Social Foundations of Language and Thought, Red Olson, R.D.

Trevarthen, C. (1993): The Function of emotiones in early infant communication and development, i New Perspektives in Early Communikative Development, red: Nadel og Camaiono, International Library of Psykologi, London og New York.

Vedeler L: Lek og kommunikasjon i de først utviklingsår, Observasjon og pedagogisk bruk av lek for barn med og uten handikapp (1989) Pedagogisk psykologisk forlag

Afasi .... og praktiske råd om det å snakke sammen

Denne artikkelen er en PDF fil, her er mange gode råd om hvordan en kan kommunisere en afasirammet.
Linken finner du  HER .
Jeg skriver den ut, og gir til de pårørende.

mandag 16. november 2009

Massevis av Norske Spill :)

Her kommer noe for enhver smak.
Mange av disse spillene passer også som treningsprogram for pasientene våre.
Gå inn i jungelen og se deg omkring :)

Linken finner du HER

søndag 15. november 2009

Munn motoriske øvelser

Her kommer litt gymnastikk for munn og tunge.
Klikk på bildet, så får du det stort, og du kan skrive det ut.












































Velbekomme :)
hilsen

tirsdag 27. oktober 2009

Lesemåte

En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har  vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i e  tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge  de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lebsar selv om  de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt  botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

fredag 16. oktober 2009

Nytt liv etter stammebehandling

Artikkelen er lånt fra: http://www.bt.no/forbruker/helse/article47453.ece

Lars Andreas Haukelidsæter stamma så mykje at han vart isolert og deprimert. Då han byrja på McGuire-programmet, vart livet snudd opp-ned.


Sidan han var fem år, har Lars Andreas Haukelidsæter (22) stamma. Angsten for å snakke prega både barndom, ungdomsår og yrkesval.

- Det vart verre og verre etter kvart som eg vart eldre, seier Lars Andreas til BT.



- I det daglege hadde eg angst for å snakke. Å gå inn i ein butikk for å spørje etter noko, var vanskeleg. Eg skalv, sveitta i hendene og var redd for å vise at eg stamma.



Heldt kjeft

For å få hjelp hadde Lars Andreas to opphald på Eikelund kompetansesenter i Bergen i 8-10-årsalderen.



- Men det hjelpte lite. Eg vart berre endå meir frustrert, seier haugesundaren.



Då han var ferdig på ungdomsskulen, tok han fagbrev som snikkar.



- Eg valde eit yrke der eg ikkje trong å seie så mykje. Eg vende meg til å halde kjeft i altfor mange samanhengar, og følte meg isolert. Det gjekk så langt at eg oppsøkte psykolog fordi eg hadde depresjonar, fortel Lars Andreas.



«Ut av kroppen»-oppleving

Vendepunktet kom då han var 21. Lars Andreas hadde igjen byrja på skulen, for å få generell studiekompetanse. Ein dag kom ei teatergruppe til skulen.



Dei plukka ut to elevar som måtte opp på podiet og svare på to enkle spørsmål. Den eine var Lars Andreas.



- Eg fekk total angst og vart så redd at det svartna for meg. Eg følte at eg gjekk ut av min eigen kropp. Etterpå var eg klissblaut av sveitte, heilt utsliten. Heile situasjonen var så nedverdigande. Då skjønte at eg ikkje kunne halde fram slik.



For tøffingar

Han tok kontakt med McGuire-programmet, eller «Freedoms Road», som det også blir kalla. Metoden vart utvikla i 1994 av den amerikanske psykiateren Dave McGuire, som sjølv er stam.



Metoden kombinerer psykologiske verkemiddel med ein spesiell pusteteknikk. Stammarane lærer å ta djupe andedrett med det øvre mellomgolvet, og må teste den nye pusteteknikken under press. Dei blir sende ut for å oppsøke situasjonar dei er redde for - spørje framande om vegen eller klokka, og snakke til forsamlingar.



Det er grunnen til at Lars Andreas ikkje vågde å ta kurset då han høyrde om det første gong som 16-åring.



- Skal du lukkast, må du vere tøff og gjere ting du eigentleg ikkje vil.



Snakkar engelsk

I dag snakkar han med god flyt, og må berre ein sjeldan gong stoppe i løpet av samtalen. Han har sagt opp snikkarjobben og flytta til Bergen for å studere.



- Eg valde noko eg ikkje torde eller klarte tidlegare: Engelsk. Eg er også med i fagutvalet, som betyr at eg må stå i ein førelesingssal framom 150 menneske og informere om studentrelaterte ting på engelsk. Det ville eg aldri gjort før, det var det verste eg visste.



For Lars Andreas er det viktig å nå ut med informasjon om McGuire til andre som stammar.



- Fordi metoden forandra alt. Livet mitt vart dramatisk forandra til det betre.



Meir informasjon på
* http://www.mcguirenorge.no/
* http://www.stamning-norden.org/
* http://www.stamming.no/
* http://www.stamming.com/

lørdag 10. oktober 2009

Å puste riktig

Er du en overflatepuster?

Du gjør det 20.000 ganger om dagen, men sannsynligheten er stor for at du gjør det feil.
Å puste er en ren selvfølgelighet for de fleste av oss, og noe vi gjør rundt 20.000 ganger om dagen uten å tenke noe særlig på det. Å puste riktig er derimot ikke alltid like lett, skal vi tro flere eksperter.

Det kan få alvorlige følger for helsa vår. Å puste "feil" er blant annet en vanlig årsak til stress og anspenthet, ifølge pusteekspert Nanzy Zi i California.

- Å puste feil kan føre til smerter og sykdom, anspenthet, utmattelse, anstrengte stemmebånd, og virke inn på idrettsaktivitet, sier hun til Discovery.com.

Hvor stressa er du? Ta testen her

Oksygen til alle celler

Når vi puster, tilfører vi oksygen til alle cellene i kroppen, til alt fra hjernen din til de vitale organene. Uten nok oksygen blir kroppen mer utsatt for helseproblemer.

Mange av oss puster for overfladisk, ifølge Zi, noe som kjennetegnes ved at vi trekker inn magen når vi puster inn. Det fører til at mellomgulvet trekkes oppover slik at lufta ikke har noe sted å gjøre av seg, og dermed løfter vi skuldrene for å gjøre plass.

For å finne ut om du selv puster overfladisk kan du legge håndflatene dine mot den nederste delen av magen og kjenne etter om magen utvider seg når du puster inn. Da er du i så fall på riktig spor.

Les også: Frisk og rask fra A til Å

Holder pusten

Vi har også en tendens til å suge inn lufta og holde på den, ifølge tidligere operasanger Peter Knapp.

- Derfor er det også ofte en tydelig start og stopp når vi snakker. Søreuropeere, som italienerne, puster jevnere og holder pusten gående lenger når de snakker, sier han til The Guardian.

Ifølge Knapp er trikset å begynne å bruke musklene mellom ribbeina, og som trekker ribbeina opp og ut. Å puste på den måten kan føre til at du får inn 30 prosent mer luft, hevder han.

Gjør treningen lettere

Tai chi-instruktør Brian Cooper forklarer at personer som er stresset eller skremt, vanligvis vil puste overfladisk fordi nervesystemet er overarbeidet.

- Hvis du puster rolig, jevnt og rytmisk vil nervesystemet roe seg og du blir roligere, påpeker han overfor The Guardian.

Personlig trener og fysioterapeut Rob Smith understreker hvor viktig det er å trene og styrke innpust-musklene. De fleste som trener på treningsstudio, er nemlig mest opptatt av å trene utpust-musklene, hevder han.

Dersom du føler at du aldri helt får teken på situp-ene, kan forklaringen være at du ikke puster når du skal. Mange holder nemlig pusten når de for eksempel trener magemusklene, og det kan føre til at kjernemuskulaturen i kroppen ikke vil bøye seg, forklarer Smith.

Les også: Kan du ta situps med sugerør?

- En god regel er å huske å puste ut mens du tar i, for eksempel når du dytter oppover under en benkpress, forklarer han.

Knapp anbefaler disse tre pusteøvelsene:


Staking: Se for deg bevegelsen du gjør når du staker på ski. Løft armene dine over hodet før du svinger dem nedover mens du bøyer knærne. Rett ut knærne igjen mens du svinger armene over hodet. Pust ut når du beveger deg nedover og inn når du beveger deg oppover.

Lyset: Stå avslappet rett opp og ned samtidig som du puster dypt og deretter blåser kratig ut som om du skulle blåse ut et lys. Tell til fire mens du holder en jevn og sterk utpust helt til du har tømt lungene. Kjenn hvordan magemusklene trekker seg sammen og hold posisjonen i et par sekunder før du puster inn igjen samtidig som du slapper av i magemusklene.

Motstand: Pust dypt inn et par ganger samtidig som du med knyttede never dytter inn ribbeina på hver side. Du vil kjenne at området utvider seg. Plasser tennene i overkjeven bestemt mot underleppa mens du sier "ffffff….." og puster inn. Kjenn hvor hardt musklene mellom ribbeina må jobbe for å få inn pusten.

Kilde: The Guardian, Discovery.com
http://www.dinside.no/780643/er-du-en-overflatepuster

mandag 28. september 2009

Stamming

Det har skjedd mye innen stammebehandling siden jeg ble logoped i 1983.
Ikke har det vært mange som har behøvd behandling heller, men plutselig dukker det opp to nye på nesten samme tid. Da gjelder det å oppgradere seg fortere enn svint !

Det er slik at den behandling som passer for en, behøver ikke være den metoden som passer like godt for en annen.
En må ha god tid, og føle seg litt fram for å se hvilken metode som passer.

En metode som er forholdsvis ny, og som mange har virkelig god erfaring med, er Freedoms Road, eller McGuire metoden, som den kalles.
På denne siden kan en lese om kasus som på 4 uker har blitt dramatisk bedre !
Bjørn Erik Sættem skriver om sin erfaring HER.

Her holdes kurs for alle som er interessert. HER kan du lese om en annen fornøyd kursdeltaker.

En annen interessant artikkel om McGuire metoden ser du HER.

På Engelsk finner du det HER.

Se også disse linkene:
http://www.stamning-norden.org/
http://www.stamming.no/
http://www.stamming.com/
http://www.stamning.se/




http://www.stamning.info/ Dette er en super side !


Speach Easy og mer HER , og den norske kontakten finner du Tore W. Moe på aurismed@aurismed.no
med hjemmsiden http://www.aurismed.no/. Du får en penger-tillbake garanti på 90% av apparatets kostnad innenfor 30 dager.

Reduksjon av stamming

søndag 16. august 2009

Bingo kort og mye mer...


Her skal du få linken til en side mine pasienter og jeg har hatt stor nytte av.

I hovedsak har jeg brukt bingo-arkene her, de er fine å bruke når tall skal gjenkjennes og leses :)

Link til siden finner du HER.

torsdag 6. august 2009

Innpust og utpust

Hvor viktig det er å puste riktig, det har vi erfart mange ganger.
Det har stor betydning for både velvære, stressnivå, og det å kunne mestre diverse øvelser etc..

Jeg kom over denne artikkelen, som beskriver litt pusteteknikk:
http://www.dinside.no/780643/er-du-en-overflatepuster

mandag 25. mai 2009

Når matlysten er på bunn....

Ikke alle av mine pasienter orker å spise det  kroppen trenger.

For en tid tilbake fant jeg denne artikkelen, som kan være nyttig å lese, og kanskje tipse om...

Mange av oss som har fordøyelsessykdommer, opplever ofte at det å spise er noe en nesten gruer seg til. Enten fordi man mangler totalt matlyst eller at man i perioder er syk og ikke tåler forskjellig mat.Og får man for lite næring over lengre periode.

Av Knut Pettersen, Publisert: 15.06.2004

Jeg har selv brukt 3 typer tilskudd som har hjulpet meg til å fungere bedre og som har gjort at kroppen får bedre styrke i vanskelige perioder.

Disse drikkene er Nutridrink, Fortimel og Ensini som fås kjøpt på apotek og gjennom spesial forretninger. Jeg har alltid drukket disse rett fra boksen, men har savnet flere variasjoner. 

Disse drikkene har ett høyt innhold av forskjellige næringsstoffer og gir ett verdifullt tilskudd til det daglige kosthold. Alle disse er også glutenfrie og flere er laktosefrie. Noen er og så fullverdige at de kan i perioder helt erstatte annen næring. 

Nå har jeg fått tak i en del oppskrifter som bruker disse næringstilskuddene, og som kan brukes for en mer smakfull opplevelse av disse midlene. Nå er de fleste i utgangspunktet velsmakende, men en blir gjerne litt lei av de. 

De 2 kliniske ernæringsfysiologene Stephanie Hopkins og Synnøve Strandenæs ved Sentralsykehuset i Rogaland, har i samarbeid med Nutricia laget en brosjyre med oppskrifter og tips til små måltider. Jeg gjengir her noen av disse og de fleste andre ligger i min oppskriftssamling. Her er og oppskrifter på drinker med alkohol hvor man bruker disse drikkene. 

Prøv disse drikkene:
Milkshake av næringsdrikk
1 boks Nutridrink / Fortimel
2 kuler vaniljeis 
Blandes i hurtigmikser / stavmikser 

Serveres i høyt glass 

Bær smoothie med næringsdrikk
1 boks Nutridrink / Fortimel
250 g frosne bær 
1/2-1 dl kremfløte 

Bær finhakkes i mikser Tilsett kremfløte og næringsdrikk Serveres straks 

Eggnogg
1 boks vaniljesmak Nutridrink / Fortimel 
Knuste isklumper 
1 egg
1 ts sukker eller 1/2 ts vaniljesukker 
Revet muskat eller malt kanel 
Ha næringsdrikk, is, egg og sukker i "shakeren" Bland godt Hell over i et pent glass og strø muskat / kanel over 

Vitamin C kick

1 boks vaniljesmak Nutridrink

1 dl appelsin juice 

1 -2 kuler vaniljeis 
Vaniljesukker etter smak 
Bland væske og vaniljesukker Tilsett iskrem
Server gjerne med appelsinskiver 

Prøv og som dessert

Softis
1 boks Nutridrink / Fortimel - helst bærsmak (vanilje gir mildere smak) 
200 g frosne bær 
3 ss melis 
1 egg 

Bær, melis, egg og næringsdrikk piskes godt sammen Serveringsklar som myk softis eller kan fryses Serveres gjerne med noen bær /frisk frukt Kan også brukes som saus på iskrem 

Sorbet
1 boks Ensini
1 dl vann
2 dl sukker
2 eggehviter, stivpisket
Evt. 1/2 - 1 ts presset sitronsaft for friskere smak 
Kok opp vann og sukker, avkjøles i en bolle Tilsett Ensini, sett i dypfryser 2 - 3 timer.
Rør i sorbeten hver time under innfrysingen, slik at konsistens blir jevn og smidig (visp eventuelt med hurtigmikser) Bland i stivpiskede eggehviter Sett tilbake i fryseren, la stå i dypfryseren 1 - 2 timer

Serveres i porsjonsglass, pynt gjerne med frukt og krem 

Sjokomousse
1 boks vaniljesmak Nutridrink / Fortimel
1 dl H-melk 
1 pk Toro sjokolade mousse 
Hell næringsdrikk i en bolle
Tilsett pulver og pisk kraftig i 3 minutter med elektrisk mikser Hell moussen i en dessertskål eller i porsjonsglass Avkjøles i kjøleskap i 15 minutter

Kan tilsettes 1-2 ss sherry, konjakk eller lignende ved tilberedningen 

Sommergele
1 boks Solbærsmak Ensini
1 dl kokende vann 
1/2 pk sitrongele (ca. 70 g) 
Gele løses opp i kokende vann. Avkjøles
Rør i Ensini og la stivne
Serveres med vaniljesaus og kakepynt 

Og til slutt noen forslag til cocktails med disse drikkene 

Coffe break
1 boks kakaosmak Nutridrink / Fortimel 
0.2 dl Tia Maria 
0.2 dl Malibu 
0.3 dl kald kaffe
Knuste isklumper 

Ha alt i "shaker" og bland godt. 

Mokka cow
1 boks mokkasmak Fortimel 
0.3 dl hvit rom 
1 dash Grenadine 
Knuste isklumper 

Blandes og strø revet muskat over. 

Singapore sling
1 boks solbærsmak Ensini
0.6 dl gin
0.1 dl sitronsaft
Sitronbrus etter ønske 

Blandes og serveres med isklumper 

For flere oppskrifter se mitt kategorisøk og velg næringsdrikk som hovedingrediens. 
http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=99

onsdag 13. mai 2009

17. mai

( kopieres og limes inn i et word dokument, forstørres til det fyller en A-4 side )

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem

Furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem,

Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor

Og den saganatt som senker drømme på vår jord.



Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!

Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.

Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett,

Har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett.



Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem

Furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem !

Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir,

Også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir !

fredag 8. mai 2009

Det haster for Kari Kragset

Er det mulig !! ??
Les om stivbeinte trygderegler HER !
Det er nesten ikke så man tror sine egne øyne..

Tannskjæring, og bittskinner ved kjeveleddsproblem



Hva gjør man, når man får spørsmålet: Hvordan skal jeg få barnet mitt til å slutte å skjære tenner ?



En 4-5 år gammel gutt har gjort dette til vane, og det har blitt et problem.



Dette har i løpet av min tid som logoped aldri vært bragt på bane, og man blir jo svar skyldig, da, slik med det samme :)






En kan jo spørre seg: Hvorfor gjør gutten dette ?



Har tannlegen sjekket om det kan være noe som trigger denne adferd ?



Er det ingen synlig årsak, kan en kanskje belønne for lengere og lengere intervaller uten tannskjæring. Men da må barnet bevisstgjøres på adferden.



Kanskje kan man hos tannlegen få satt noe på tennene for å hindre direkte tannskjæring, for det vil jo slite veldig på tennene og skape spenninger i kjeve og muskler...





Bilde tatt fra colgate.no


Her er hva en dame skrev inne på forumet Ringblomst.no:


Jeg sov med sånn bittskinne i noen år, og nå skjærer jeg ikke tenner mer. Og har dermed mye mindre vondt i hodet også. Det er noe med at bittskinnen tvinger en til å sove med tennene ikke helt sammenbitt i tillegg til det at den beskytter. Og at det i de fleste tilfeller fører til at man slutter å være anspent og skjære tenner selv når man sover uten.

Etter en Google reise på nett fant jeg dette:



Årsaken til symptomene skyldes ofte at underkjeven ubevisst bites og gnisses hardt mot tennene i overkjeven . Etterhvert vil dette overbelaste kjeveledd og og tyggemuskulatur.Ved å bruke spesialtilpasset plast-bitteskinne på tennene enten i over- eller underkjeven, kan man bryte de signaler som fører til tannskjæring/tannpress. Bittskinnen skal brukes om natten og så hyppig som mulig om dagen.


Les mer HER.




Et annet sted leser jeg:


Man kan hos tannlegen både få vurdert hvor stor slitasjen er og få tilpasset en "tannbeskytter" av et gummistoff som kan brukes om natta og som helt kan fjerne slitasjen (og den sjenerende lyden).




Jeg fant en artikkel HER, som er vel verd å lese gjennom, for tannskjæring kan ha årsaker som man kanskje ikke alltid tenker over... Det er en "utskriftsvennlig" artikkel.


Jeg limer også inn artikkelen her, i tilfelle den blir tatt av nett:








Kjeveledds klikking


Det vanligste kjeveleddssymptomet er klikking / knepping/ smelling i kjeveleddene. Lyden kan av og til bli så høy at andre kan høre den når man spiser. Det kan, eller kan ikke være smerter i kjeveleddet i forbindelse med at klikke / knepp /eller smelle lyden skjer under funksjon. Hvis leddskiven i kjeveleddet er kommet ut av stilling, som vanligvis er tilfellet, når klikking i leddet skjer, vil musklene som styrer kjeven under tygging, svelging og andre kjeve bevegelser være mer sammentrukket og spente, enn når situasjonen er normal. Denne muskelspenningen kan bidra til muskel-, ansikts-, hode- og nakke smerter.




Låsing av kjeveleddet


Låsning i kjeveleddet kan bli observert ved en plutselig liten hakkende bevegelse når kjeven åpnes. Noen ganger må den personen som har låsning i kjeveleddet bevege kjeven fra side til side før han kan åpen kjeven fullt. Eller, man må først åpne til man høre en høy smellelyd, etter dette punkt er kjeveleddet kommet ut av låsningen.




Forandring i bittforholdene


I et kjeveledd hvor skiven i leddet har kommet ut av stilling kan man også observere forandringer i hvordan tennene passer sammen. Hvis kjeveleddsskiven kommer ut av stilling vil de deler som utgjør kjeveleddet ikke passe riktig sammen og dette vil også medføre at bittet ikke passer riktig sammen.




Symptomer fra øret


Grunnet den nære anatomiske relasjonen mellom kjeveleddet og øret kan en skade i kjeveleddet ofte gi forskjellige symptomer fra øret. Noen av disse symptomene kan være smerter fra øret, lyder i øret, tetthetsfølelse i øret, eller til og med hørselsnedsettelse eller hørselstap. Det er derfor så mange pasienter med kjeveleddsproblem først ser sin lege eller en spesialist i øre-nese-hals. Før de vurderer å konsultere tannlegen for utredning for et mulig kjeveleddsproblem.




Hodepine


Hodepine er et av de vanligste symptom ved et kjeveleddsdysfunksjon. Vanligvis er hodepinen som er forårsaket av hva som har skjedd i kjeveleddet, lokalisert til tinningen, bakhodet, nakken og til og med skulder området. Pressing eller skjæring av tenner kan være ativiteter personer som har kjeveleddsymptomer kan gjøre. Detter kan gi muskelspenninger og smerter som kan gi hodepine. På samme måte kan en leddskive i kjeveleddet, som er kommet ut av stilling, gi smerter i kjeveleddet. Det kan gi strålende smerter mot tinning-, panne-, eller nakke området. Disse smertene kan være så hyppige eller så kraftige at de er forvekslet med migrene og har blitt behandlet som det (uten hell ).




Følsomme tenner


Tenner kan bli følsomme om de utsettes for belastninger som ligger utenfor det normale, som ved tannskjæring eller tannpressing, når leddskiven i kjeveleddet har kommet ut av stilling. Man vil typisk oppsøke tannlegen for hjelp for plagene uten at tannlegen kan finne noe galt med tennene. Dette kan dessverre medføre at tenner blir rotfylt og til og med at tenner blir fjernet i et forsøk på å hjelpe den lidende pasient. Det som er verre er at etter at denne irreversible behandling har blitt utført har pasienten fremdeles smertene, og av og til har de tiltatt i styrke!




Andre symptomer


Mange andre symptomer kan bli assosiert med kjeveleddsdysfunksjon. Ofte kan smertene oppstå sekundært i skulder og ryggen på grunn av muskel sammentrekningene i hode nakke regionen. En tilstand som er et muskelsammentrekning smerte- dysfunksjons syndrom. Svimmelhet, dissorientering og til og med forvirring er observert hos pasienter som har kjeveleddsproblem.




Depresjoner er vanlig i pasienter som har kjeveledd dysfunksjon. Dette kan skyldes flere forhold. Det ene er at kronisk smerte, som man aldri får fri fra, er vanskelig å leve med. Det andre er at få av de som slike pasienter har rundt seg, som tror at det er en direkte fysisk anatomisk årsak til problemet som gir smerten og plagene.




Det er også, vitenskaplig dokumentert at kroniske smerte pasienter (noe som gjelder for nesten alle kjeveleddspasienter) har forandringer i kjemien i hjernen som en følge av smerten. Denne kjemiske forandringen som skjer, kan også predisponere til depresjon.




Med depresjonen kan også komme søvnvansker. Noe som gjør at det er vanskelig å få en hel natt med god søvn. Disse våkner vanligvis opp og føler at de ikke har sovet i det hele tatt, eller sovet meget dårlig. Det at man ikke får sove skikkelig gjør ikke bare at smertene føles verre, men også øker risikoen for at depresjonen skal få utvikle seg.




Kjeveleddspasienter kan også være plaget med lysømfintlighet. Er leddskiven ute av stilling i kjeveleddet kan dette medføre smerter bak øyet som igjen kan skape at man blir lysømfintlig Uklart syn er også rapportert at kan også oppstå som en følge av kjeveleddsproblemet.




Et annet vanlig symptom er ringing i ørene (tinnitus). Dette problemet kan også være forårsaket av mange andre ting(arbeid med støyende maskiner / høre på høy musikk / ta for mange av enkelte smertestillende tabletter).




Spørsmål som kan avklare om du har et kjeveleddsproblem:


Har du ofte hodepine?
Har du klikke / smelle lyder i ørene når du gaper opp?
Har du skrapelyder (som om noen krøller sammen en avis) når du spiser?
Har du tetthet / press i øret?
Hører du ringelyder /fossefalls lyder i et eller begge ørene?
Føler du deg ofte svimmel?
Føler du det som om kjevene henger seg opp når du prøver å gape opp?
Føler du at der er vanskelig å gape opp, at det strammer i kjeveleddene?
Synes det som om du ikke lengre kan gape så høyt som du pleide?
Pleier du å legge tungen mellom tennene i over og underkjeven, eller biter du ofte i tungen eller kinnet for å holde tennene fra hverandre?
Har du smerter i tennene?
Er tennene dine følsomme spesielt for kaldt?
Våkner du opp med og er sliten i musklene i ansiktet?
Har du for vane å presse eller skjære tenner når du konsentrerer deg eller er frustrert?
Skjærer du tenner om natten?
Har du vondt i ørene?
Er kjevene ømme når du beveger underkjeven fra side til side?
Har du vondt i nakken, ryggen, hodet eller skuldrene?
Har du noen gang hatt skader/ eller fått slag mot kjeveområdet?
Har du hatt nakkesleng?
Har du noen gang hatt narkose ved en operasjon?
Har du noen gang konsultert nevrolog, psykiater eller psykolog for uforklarlige hode og nakke smerter?
Blir du sliten i kjeven når du spiser?
Er du for tiden under mye stress?
Har du tidligere blitt fortalt at du har et kjeveleddsproblem?

---------------------------------------------------------------

Stabiliseringsskinne. Bilde fra tannlegetidende.no


Litt om bittskinner

Bittskinnebehandling ved kjeveleddsproblemer (TMD)

En klinisk sammenligning mellom NTI-skinne og stabiliseringsskinne.

Her er en artikkel om bittskinner, du finner den HER

Artikkelen er "utskriftsvennlig".

torsdag 23. april 2009

Talefeil

Talefeil

Jeg kom over denne videoen på internet ! Det er ikke spøk med talefeil, men av og til må man løsne litt "på snippen"

Denne er jo ganske fornøyelig, da..


Ha en fin kveld !

Beste hilsen 

tirsdag 21. april 2009

Afasi – praktiske råd om det å snakke sammen

Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006

Afasi – praktiske råd om det å snakke sammen
av afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter, 2006
(www.statped.no/bredtvet/afasi)

Det viktigste er at vi greier å formidle det vi har lyst til å si, på en slik måte
at det blir forstått av den andre. Det er langt mindre viktig hvordan denne
formidlingen skjer.

Tid og sted
Om gode fysiske omgivelser for en samtale

• De som snakker sammen, bør sitte slik at de kan se og høre hverandre.
• De bør helst sitte rett overfor hverandre. Mange personer med afasi har behov for
å se munnbevegelsene.
• Sørg for at personen med afasi er oppmerksom på at du skal si noe.
• Unngå forstyrrende bakgrunnsstøy (TV, radio, støy utenfra eller andre i nærheten
som snakker).
• Begrens antall deltakere i samtalen.

Illustrasjoner av Kirsten Berrum
Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006

Trygghet - tillit - respekt - åpenhet - tid
Om grunnleggende psykologiske forutsetninger for en samtale

• Forsikre den afasirammede om at ”vi har god tid!” Da vil vi også lettere tolerere
lange pauser.
• Gi åpent uttrykk for at samtaler kan være vanskelige.
• Vi kan godt si fra når noe er vanskelig eller uforståelig.
• Det går godt an å avslutte et emne som er for vanskelig.
• Vær ”aktiv lytter” - vis at du lytter.
• God tid gir personen med afasi tid til å forstå og til selv å formidle.
• God tid roer samtale- og taletempoet.

Likeverdighet
En rettesnor å holde seg til:
• Den afasirammede og samtalepartneren skal delta likt som sendere og mottakere av
budskap i samtalen.
• Det bør foregå utveksling av ny informasjon mellom den afasirammede og
samtalepartneren.
• Den afasirammede bør fritt få velge kommunikasjonskanal.
• Samtalepartnerens tilbakemelding skal være oppriktig og gitt på grunnlag av det
som er oppfattet og forstått.

Samarbeid
• Samtale betyr at man veksler på å ha ordet: Hjelp den afasirammede til å komme
til orde når det er nødvendig, og hjelp ham/henne med å være en lytter når det
nødvendig.
• Samtale betyr at man skaper en sammenhengende helhet: Vær oppmerksom og ta
deg tid slik at den afasirammede slipper til med hele bidraget sitt.
• Samtaler innebærer alltid vedlikehold/reparasjon: Vurder nøye om det er
nødvendig å rette opp alle ”feil”, og bruk tid bare på de viktige ”feilene” – de som
gjør at vi misforstår hverandre.

Dersom vi får lyst til å hjelpe, for eksempel med å si et ord eller komme med
forslag på et ord, bør vi først spørre om den afasirammede vil ha hjelp.

Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006


”Støttet samtale for voksne med afasi”
• Se på personen som har afasi, mens du snakker. Dine
ansiktsuttrykk kan hjelpe den afasirammede med bedre
å forstå hva du sier.
• Bruk stemmen slik det passer seg for å snakke med en
voksen person. Du skal ikke høres nedlatende ut. Det
skal ikke høres ut som du snakker til et barn.
Snakk om én ting om gangen.
• Bruk gester og ansiktsuttrykk.
• Skriv ned nøkkelord med stor og tydelig skrift.
• Tegn enkle, illustrative tegninger. Både skriving og
tegning kan i enkelte tilfeller lette tilgangen til ordet.
• Bruk ting fra miljøet rundt til å støtte formidlingen av
det du har å si.
• Vær oppmerksom på forskjellen mellom ja/neispørsmål
og hvorfor/hvordan-spørsmål. Bruk skriftlig
ja/nei dersom det er behov for det.
• Erkjenn at den afasirammede er en kompetent og
kunnskapsrik person som kan ta bestemmelser.
• Erkjenn at personer med afasi vet hva de skal si, men
at de ikke alltid greier å si det.
• Oppmuntre personen med afasi til å bruke gester, tegne
og/eller skrive noen bokstaver hvis det er mulig.
• Oppsummer med jevne mellomrom det dere har kommet
fram til.

Samtalepartnere for personer med afasi - Idéhefte 2 2006

Kroppsspråk
Ved å bruke tydelig ansiktsmimikk og gester kan samtalepartneren bidra til at innholdet i et
budskap blir lettere å forstå for den afasirammede.

Ut fra sine forutsetninger bør den afasirammede oppmuntres til
og påminnes om å bruke tegn og gester som et nyttig supplement
eller alternativ i kommunikasjonen.

Eksempler:
• Peke opp/ned med tommelen for å tilkjennegi ja/nei dersom
disse ordene ikke kan uttales eller lett forveksles når de blir sagt.
• Gi uttrykk for jeg vet ikke ved å trekke på skuldrene.
• Angi tall ved å vise antall fingre.
• Holde en hånd i været for å formidle at man ønsker å skifte
samtaleemne.

Gester kan også i enkelte tilfeller lette tilgangen til ordet for den
afasirammede. En illustrerende bevegelse kan av og til aktivere
ordet slik at det også sies.

Totalkommunikasjon
Den afasirammede bør oppmuntres til å benytte alle tilgjengelige
kommunikasjonsformer: ord, gester, tegning og skriving
(totalkommunikasjon).
Det viktigste er innholdet i selve budskapet, ikke formen eller
måten det blir formidlet på.
Denne lista er til god nytte for flere av mine pasienter som kan lese, men har problemer med artikulasjon og dertil kanskje sitter i rullestol og ikke kommer seg lett ut. Jeg har dette i et word- dokument, med tre spalter, slik at det er plass til å fylle ut mer etter behov.

Blomstergjødning
Blomsterjord
Eddik
Fyrstikker
Grønnsåpe
Gummihansker
Jif, vindu/skure
Klorin
Lys
Lyspære 40W/60W
Nylonvask
Oppvaskmiddel
Oppvaskklut
Oppvaskbørste
Pussesaker, kobber/messing/sølv
Salmiakk
Servietter
Skurepulver
Støvklut
Stålull
Toilettpapir
Tråd
Tørkerull
Zalo

Kjøpeliste mat

Denne lista er til god nytte for flere av mine pasienter som kan lese, men har problemer med artikulasjon og dertil kanskje sitter i rullestol og ikke kommer seg lett ut. Jeg har dette i et word- dokument, med tre spalter, slik at det er plass til å fylle ut mer etter behov.

Agurk, fersk/syltet
Appelsin
Ananas

Bacon
Bakepulver
Bakepapir
Bananer
Blomkål
Blomkålgrateng
Blomkålsuppe
Boller
Brokkoli
Brød, grov/ loff
Baguetter
Biff
Blodklubb

Druer

Egg
Eggerøre
Epler
Eplepai
Eplemos
Eplegele
Erter, grønne/gule/frosne
Ertestuing
Ertebrød

Fiskekaker Fiskepudding
Flatbrød
Fleskesylte
Fløte
Frikadeller
Fårekjøtt
Fiskegrateng
Fiskesuppe
Fårikål

Gammalost
Grøt
Grøtris
Gjær
Gåselever
Grønnsaker, frosne
Grønnsaker, ferske
Gås
Gravlaks
Grovbakstmel
Grisekjøtt
Grønnsakstuing
Gele
Gul ost
Gulrøtter
Grynpølse

Havregryn
Helkorn
Hveteboller
Hvetemel
Hvetekim
Hvetekli
Hvitløk
Hvitløkspostei
Høns i karrisaus

Is
Iskjeks
Innmatpølse

Julekake
Juleskinke

Kake
Kaffe
Kalkun
Karamellpudding
Karbonade
Karbonadedeig
Karri/ Karrisaus
Kavring
Ketshup
Kjøttdeig
Kefir Kveite
Kjeks, Marie/pepita
Koteletter
Kjøttkaker
Kjøttrull
Krydder
Kylling
Kålrot
Kålrotstuing

Laks,fersk/røkt/gravet
Lapskaus
Lefse
Lompe
Lungemos
Løk, vanlig/ hvit
Leverpostei

Makaroni
Makrell i tomat
Mandariner
Mårpølse
Medisterpølse
Margarin
Majones
Mandler
Matolje
Matfett
Melk, hel
Melk,lett
Makrell
Mandelkjernepudding
Multer
Multekrem

Nøtter

Ost

Plommer
Pultost
Pølse, pålegg, røkt/innmat
/medister
Prim
Primula
Pasta
Puffet ris
Peanøtter
Pepper
Pannekaker
Paprika, gul/grønn
Pærer
Pepperbiff
Postei
Poteter
Potetmos
Purreløk
Purreløksuppe

Rabarbra
Rabarbragrøt
Rakfisk
Raspeballer
Ribbe
Ribbefett
Røkelaks
Rødgrøt
Rødkål
Rødbeter
Rug
Rugbrød
Risengryn
Risengrynsgrøt
Riskrem
Rosenkål
Rød saus

Saft, gul/rød
Salat
Salt
Saus, brun/rød
Sennep
Sennepssaus
Sjokolade
Sjokoladepudding
Skinke
Smør
Stuing
Sukat
Suppe
Suppekjøtt
Sider
Sild
Surkål
Sukker
Spekepølse
Spekemat
Spekeskinke
Steik, lam/gris/okse
Svisker
Sviskegrøt
Sylte
Sylteagurk
Syltetøy

Te
T-bein stek
Tomater
Tomatpure
Tomatsuppe
Tyttebær
Tyttebærsyltetøy

Vaniljesaus
Vassgraut
Vin, rød/hvit
Vårruller

Øl, vørter/pils/lett

Snakkebok

Hvordan lage snakkebok

11. mars 2007
Nytt materiale produsert i januar 2007 av Mariëtte van Dijk, Hab.tjenesten for barn i Vestfold.

Dette er en individuelt tilrettelagt Snakkebok for et barn med utviklingshemming. Dette er en kommunikasjonsbok som er laget primært med tanke på mennesker som har håndmotorikk som kan håndtere boka selv. Boka følger Gayle Porters prinsipper om rask tilgang til ønsket vokabular og tydeliggjøring av pragmatisk funksjon på et tidlig utviklingsnivå.

Den har ingen innholdsfortegnelse med dynamiske linker fordi brukeren av boka har vansker med å forholde seg til flere sider av gangen. Da brukeren av boka har håndmotorikk til å bla i boka selv har man i stedet valgt å benytte faner til hver side som har fargebakgrunn og grafiske tegn. Disse fungerer som en direkte "link". Brukeren blar til riktig side ved hjelp av faner med symboler.

Hver bokåpning har venstresider som inneholder de samme tegnene. Det gjør det lett å huske plassering og finne fram til ønsket ordforråd fordi samme plassering er brukt.
Alle venstresidene er det plassert pragmatiske startere (rosa). Dette er gjort fordi målgruppa er mennesker som har vansker med å huske hva de pekte på fra en side til en annen. Tanken er her at pragmatiske starter er tilgjengelig på hver bokåpning.

Man har i denne boka valgt å fokusere bare på pragmatiske starter "gjøre" og muligheter til å beskrive "like" og "liker ikke". I tillegg kan man gjenta (mer) eller avslutte (ferdig) på alle bokåpninger, si fra hvis man "ikke vet" eller "vente".

De siste sidene på vedlagte pdf-fil er faner til Snakkeboka med farge/grafiske tegn til hver bokside. Disse klippes ut og lamineres sammen med høyresidene i boka når den monteres.

Last ned Snakkeboka her

mandag 20. april 2009

Om dysfagi

Hva er dysfagi?



Dysfagi betyr spise- og svelgevansker



Dysfagi kan oppstå som følge av problemer med munn-, tunge- og svelgemuskulatur, eller når nerveforsyninger til disse musklene svikter.



En person med dysfagi kan ikke spise normalt, og kan få mat/drikke i luftveiene.


Dysfagi kan oppstå ved
Slag, hodeskade,Hjernesvulst, multippel sclerose, Parkinson’s sykdom, Medfødte hjerneskader, Kreft i munnhule og svelg, Generelt nedsatt allmenntilstand (for eksempel hos eldre og kronisk syke)


Hva er normal svelging?
Maten bearbeides og formes til en matklump. Vi opplever smak, temperatur, konsistens. Tungen beveger maten bakover. Bakerst i munnen utløses svelgerefleksen, slik at:den bløte gane løftesstrupehodet løftes, og luftveiene lukkes. Maten passerer gjennom spiserøret og ned til magen.

Vurdering og behandling av dysfagi

Undersøkelse av ansikts- / munnmotorikk og stemme.

Observasjon under måltid.

Videofluoroskopi.

Stimulering og trening av ansikts- og munnmotorikk


Tips for sikker svelging

Gi bare mat/drikke når personen er godt våken.

Vær obs på løse tannproteser; ikke gi mat som er vanskelig å tygge.

Unngå forstyrrelser som radio, TV osv.

Under måltidet skal en sitte godt oppreist, helst med hodet litt fremoverbøyd.

Ta små biter, strøkne skjeer og små slurker.

Ikke bland mat og drikke i samme munnfull.

Pass på at hver munnfull svelges godt.

Etter måltidet bør en sitte oppreist i minst 30 min., etter sondemat noe lenger.

Bruk god tid, og gjør spisesituasjonen så hyggelig som mulig
GENERELT: ALLE PERSONER MED DYSFAGI BØR HA TILSYN UNDER MÅLTIDET


----------------------------------------------------------------------------------
Om videofluorskopi:http://www.knappenforeningen.no/10/30
------------------------------------------------------------------------


Pasientforeninger
For foreldre til barn med spise- og ernæringsproblemer finnes en egen forening; Knappenforeningen. Foreningen har kontakttelefon, medlemsblad og arrangerer egne møter. På foreningens hjemmeside finnes mye informasjon og et diskusjonsforum for foreldre, se http://www.knappenforeningen.no/.


Dersom barnets spise- og ernæringsvansker er relatert til en bestemt diagnose, vil ofte kontakt med andre foreldre/barn i samme diagnosegruppe være til god hjelp og støtte.



Informasjon om ulike diagnoser og pasientforeninger, kan fåes på nettstedene http://www.smil.uio.no/ og http://www.rarelink.no/ (søk på diagnosenavn).



Her ligger informasjon på skandinaviske språk.


Foreldrehjelpen med forum ( om dysfagi ): http://www2.foreldrehjelpen.net/og:http://www2.foreldrehjelpen.net/Multi%20Site%20Solution/Websites/foreldrehjelpen/Home/Venstremeny/Fakta%20om%20diagnoser/D-F/Dysfagi.aspx



Bruk av ulike teknikker for stimulering av tygging og svelging.

Tilpasning av matkonsistens og tilrettelegging av måltid.

Rådgivning og informasjon

Dysfagi, hva er det, og hva kan gjøres:http://www.orto-nytt.org/Artikler/Dysfagi-ortonytt.pdf


Avanserte metoder: Electromyographyhttp://www.biofeedback.no/prot4.htm

Smelter på tunga:http://www.rikshospitalet.no/content/res_bibl/7176.pdf




Hjelpemidler kan bestilles her:http://www.mun-h-center.se/

Teknikker:http://www.rikshospitalet.no/pasientinfo/avdeling.asp?nPubID=7750&nPubID3=6950&nPubID4=6951